Øyeblikkelig hjelp døgntilbud

Kommunene skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten trådte i kraft 1. januar 2016 for pasienter med somatisk sykdom. Fra 1. januar 2017 ble plikten utvidet til å gjelde pasienter med psykisk helse- og/eller rusmiddelproblemer.

Plikten følger av Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5 tredje ledd:

"Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til."

I innledningen til veileder om Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, står det ellers:

"Når det gjelder tilbudet til voksne pasienter med psykisk helse- og rusmiddelproblemer, legges det til grunn et meget begrenset omfang av liggedøgn som kan overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Innføring av plikt til kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold innen fagområdene psykisk helse og rus kan derfor ikke anses som en tilsvarende oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunen slik tilfellet er innenfor somatikken. Det vil hverken være god samfunnsøkonomi eller ønsket faglig utvikling at kommunene bygger opp egne og kostnadskrevende døgninstitusjoner for pasienter med psykisk helse- og rusmiddelproblemer når plikten innføres fra 2017. Tilbudet til nye pasientgrupper bør derfor bygge på de eksisterende døgntilbudene som er etablert for somatiske pasienter. Når det gjelder finansieringen av plassene vil de økonomiske rammene komme i de ordinære budsjettprosessene."

Det har kommet inn 346 svar på spørsmålene om Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i 2023, og dette tilsvarer 93 prosent av alle kommuner/bydeler. Spørsmålene som er tatt med rundt øyeblikkelig hjelp døgntilbud:

• Har kommunen/bydelen etablert øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter/brukere med psykisk helse- og/eller rusmiddelproblematikk?
• Hva er årsaken(e) til at tilbudet ikke er etablert?
• I hvilke situasjoner/tilfeller benyttes typisk øyeblikkelig hjelp døgntilbud?
• Vennligst oppgi hvilke kommuner dere har interkommunal KAD-avdeling med:
• I hvilken grad erfarer dere at disse plassene (øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter/brukere med psykisk helse- og/eller rusmiddelproblematikk) blir benyttet?
• Hva tror dere er årsaken til at plassene i liten grad benyttes?

Det er 84 prosent av kommunene/bydelene som har etablert øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter/brukere med psykisk helse- og/eller rusmiddelproblematikk, og hver tredje kommune har interkommunal KAD-avdeling. 23 prosent oppgir å ha eget kommunalt tilbud, flest i forbindelse med bofellesskap eller sykehjem (22 prosent) og hver tredje kommune har interkommunal KAD-avdeling.

Tabell 19.1    Antall og andel (%) av kommunene som svarer på om de har etablert øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter/brukere med psykisk helse- og/eller rusmiddelproblematikk, 2023.

* Det kan settes mer enn ett kryss (kan ha flere tilbud).

Vi kan også se på utviklingen fra 2019 til 2023, se figur 19.1. Det er en økning i andel som svarer nei, og en nedgang i de andre. En liten økning ja kommuner som svarer «Ja, annet», kan bety at flere kommuner finner andre måter å organisere tilbudet eller at tverrfaglige, oppsøkende team forebygger bruk av KAD.

Figur 19.1      Antall og andel (%) av kommunene som svarer på om de har etablert øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter/brukere med psykisk helse- og/eller rusmiddelproblematikk.

De 34 som svarer «Ja, annet» har blant annet skrevet følgende:

• KAD-plass/seng
• Akuttleilighet med døgnbemanning (interkommunalt)
• Ambulant akutt team
• Avklaringsseng og brukarstyrtseng på Lokalmedisinsk senter for psykiatripasienter
• Har to ØHD-senger i kommunen, men tilbudet er ikke i tilstrekkelig grad tilpasset personer med rus/psykisk lidelser
• I forbindelse med Helsehuset
• I korttids/rehabiliterings avdeling
• Korttidsavdeling på sjukeheim
• Øyeblikkelig hjelp tilbud
• Kjøp hos privat helseforetak og krisesentret tilbud
• Kommunal akutt døgnavdeling (KAD) i tilknytning til legevakt
• Lavterskel hjemmetjenesten
• Hjemmesykepleie
• Lokal sykestue
• Samarbeid med Orkide
• Spesialisthelsetjenesten
• Trygghetsrom for somatisk og psykisk syke

Årsaker til at de ikke har etablert øyeblikkelig hjelp døgntilbud, oppgis å være:

• Begrenset behov, få aktuelle brukere
• Dårlig økonomi, ikke prioritert i kommunen
• Benytter private tilbud
• Det er ikke prioritert
• Ivaretas igjennom ordinært ø-hjelpstilbud
• Er under utarbeidelse gjennom interkommunalt samarbeid.
• Kapasitetsproblemer
• Samarbeid med DPS
• Strategi om at brukere skal ivaretas i hjemmet
• Har KAD på institusjon og dermed utelukker det en del tilbud til våre mest psykiske syke.
• Kan benytte senger ved legevakten og vi har ei kommunal ØH seng

Det har kommet inn 244 svar på dette spørsmålet, og en gjennomgang av svarene viser at det handler om følgende situasjoner:

• Somatiske helseproblemer som følge av psykiske helseproblemer og/eller rusbruk
• Akutt bostedsløshet og personer som er for syke til å bo hjemme, men som ikke kvalifiserer til sykehusopphold
• Akutt forverring av psykisk helse og eventuelt somatisk helse hvor innleggelse i sykehus ikke er aktuelt
• For å observere/følge med på personer etter endring i medisinering
• Akutt psykose
• Selvmordsforebygging
• Alkoholforgiftning
• Avrusing vurderinger i forhold til samtykkekompetanse
• Akutte angst- og depresjonstilfeller med behov for støtte
• Alkoholisk delirium
• Akutte og alvorlige hendelser og helseutfordringer som kan håndteres av kommunen
• Ernæringsmessige behov
• Overdose
• Akutte kriser
• Avlastning for spesialisthelsetjenesten
• Brukerstyrt seng
• Avslag på behandling i DPS
• Avvente innleggelser
• Innlegging fra legevakt
• Utskriving fra spesialisthelsetjenesten
• «Sove ut rusen»
• Observasjon av funksjonsnivå/symptomovervåking
• Ved behov for medisinsk vurdering av smertestillende
• Når egen bolig ikke kan benyttes (brann, vannlekasje etc.) eller de er uten bolig – mangler «tak over hodet», tilreisende med utenbys tilhørighet
• Sosiale saker innen psykisk helse og rus
• Sikkerhetsnett for ustabile brukere – vet at det er der om behov, men benytter det ikke nødvendigvis
• Kjente brukere med behov for trygge rammer, hvile og mat
• Ved akutte/ alvorlige infeksjoner, sterkt redusert allmenntilstand, store ernæringsproblemer, behov for lindring

Noen oppgir også at plassene ikke benyttes av målgruppen innen psykisk helse- og rus. Andre oppgir at det nå er behov for disse plassene fordi de i distriktene har mistet brukerstyrte plasser.

En av kommunene er inne på årsak til at plasser ikke benyttes:

Det er opprettet en KAD seng for mennesker med psykisk helse og rus-problematikk. Benyttes imidlertid sjelden, da sengen er tilknyttet palliativ avdeling og slik sett egner seg dårlig til mennesker med psykose og/eller rus.

Vi opplever kriteriene for innleggelse på KAD som smale, og av den grunn at vi får benyttet KAD i liten grad.

Det er 289 som har svart på spørsmålet om i hvilken grad de erfarer at disse plassene (øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter/brukere med psykisk helse- og/eller rusmiddelproblematikk) blir benyttet.

Tabell 19.2         Antall kommuner/bydeler som svarer på i hvilken grad øyeblikkelig hjelp døgntilbud benyttes av målgruppen, 2023

Den prosentvise fordelingen er vist i figur 3.1. Totalt sett er det 59 prosent av kommunene som svarer at plassene i liten grad eller svært liten grad blir benyttet, mens 11 prosent svarer i stor eller svært stor grad. Plassene er i større grad benyttet i store enn i små kommuner, og særlig i de største kommunene (over 50 000 innbyggere). Men det er også 18 prosent av de minste kommunene som svarer at de benyttes i noen grad, og kanskje særlig der tilbudet er tilpasset målgruppen.

Figur 19.2      Prosent av kommunene/bydelene som svarer på i hvilken grad øyeblikkelig hjelp døgntilbud benyttes av målgruppen. Kommunestørrelse, 2023.

Dette spørsmålet har vært med siden 2019, så her kan vi se på utvikling i perioden. Vi slår sammen de to øverste og nederste kategoriene, for å lettere se om det er en tydelig utvikling. Det var en økning i andel som svarte at tilbudet ble brukt av målgruppen fra 2020 til 2022, men det er utflating siste år. Det er også en mulig trend fra 2022 i andel som svarer at målgruppen i stor grad bruker.

Figur 19.3      Prosent av kommunene/bydelene som svarer på i hvilken grad øyeblikkelig hjelp døgntilbud benyttes av målgruppen, 2019-2023.

Det er gitt 139 kommentarer, og fra disse ser vi at det handler om følgende forhold:

• Blir heller innlagt i spesialisthelsetjenesten
• Akutthjemmehjelp er mer aktuelt
• Bygger heller opp bistand rundt egen bolig
• Bruker brukerstyrte plasser ved DPS
• Lang reisevei
• Tilbudet er ikke godt nok tilpasset denne målgruppen
• Har behov for mer langvarig oppfølging, på høyere behandlingsnivå
• Tilbudet er ikke godt nok kjent blant legene
• Tilbudet har lite kompetanse på målgruppen
• Eksklusjonskriter som gjør at målgruppen ikke får tilgang
• Få personer som har behov
• Prioriterer eldre med somatiske helseproblemer
• Rammene i tilbudet rommer i liten grad avvikende eller utfordrende atferd
• Lite behov for tilbudet. Ved alvorlig akutt psykisk sykdom benyttes ofte innleggelser i spesialisthelsetjenesten.
• Behovene ivaretas av kommunens øvrige tjenestetilbud
• For små forhold i små kommuner, vil heller innlegges i spesialisthelsetjenestetilbud

Kommunene skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten trådte i kraft 1. januar 2016 for pasienter med somatisk sykdom, og fra 1. januar 2017 ble plikten utvidet til å også gjelde pasienter med psykisk helse- og/eller rusmiddelproblemer.

Det er 84 prosent av kommunene/bydelene som har etablert øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter/brukere med psykisk helse- og/eller rusmiddelproblematikk, og hver tredje kommune har interkommunal KAD-avdeling. 23 prosent oppgir å ha eget kommunalt tilbud, flest i forbindelse med bofellesskap eller sykehjem (22 prosent).

De 16 prosentene som ikke har etablert øyeblikkelig hjelp døgntilbud oppgir at årsakene er at det ikke er behov for et slikt tilbud, at de holder på å etablere det, at de kan benytte KAD-plasser ved behov, at de er for liten som kommune for å kunne ha et slikt tilbud, at tilbud ivaretas i hjemmet, eller at de benytter ordinær legevakt eller DPS ved behov. Det er en økning i andel som svarer at de ikke har et slikt tilbud fra 2022 (9 prosent).

Det er 230 kommuner/bydeler som har svart på i hvilke situasjoner/tilfeller øyeblikkelig hjelp døgntilbud benyttes. Fra svarene ser vi at plassene både brukes i akutte situasjoner der innleggelse på sykehus ikke er nødvendig eller mulig, men også til observasjon av mennesker som av ulike årsaker må følges opp tett over en kortere periode (alkoholisk delirium, ved endring i medisinering, akutt angst, ernæringsbehov) eller dersom en person av ulike grunner ikke har plass å bo (brann i leilighet, bostedsløs eller innreisende fra annen kommune). Det er også mange som sier at plassene i liten grad benyttes av målgruppen, ofte fordi plassene i liten grad er tilpasset deres behov.

Totalt sett er det 59 prosent av kommunene som svarer at plassene i liten grad eller svært liten grad blir benyttet, mens 11 prosent svarer i stor eller svært stor grad. Plassene er i større grad benyttet i store enn i små kommuner, og særlig i de største kommunene (med mer enn 50 000 innbyggere). Når vi spør om hvorfor de tror plassene ikke benyttes av målgruppen, svarer de at andre tilbud er mer aktuelt (innleggelse i spesialisthelsetjeneste, oppfølging fra hjemmetjeneste), at tilbudet ikke er godt kjent blant legene eller at reiseveien er for lang. Men det er også kommentarer om at det er eldre med somatiske helseproblemer som prioriteres, at det ikke er kompetanse på målgruppen i tjenestene og at kriteriene som er lagt til grunn ekskluderer målgruppen. Men det er også en del som svarer at det ikke har vært behov for tjenesten i målgruppen.