Egne heldøgnstilbud, kjøp av heldøgnstilbud

INNLEDNING

Helsedirektoratet har behov for oversikt over omfang og type heldøgnstilbud kommunene yter til voksne personer (18 år og over) med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser, og om det samlede tilbudet ivaretar ulike gruppers behov.

Det samlede tilbudet inkluderer egne kommunale heldøgnstjenester og kjøp av døgntilbud fra private kommersielle/ideelle aktører utenfor spesialisthelsetjenesten, samt døgntilbud som kjøpes fra andre kommuner, eller som inngår i interkommunale samarbeid. Tilbudene er kartlagt separat, først kommunenes egne heldøgns helse- og omsorgstjenester (kapittel 18.1), deretter kjøp fra private aktører (kapittel 18.2) og til slutt kjøp fra andre kommuner (kapittel 18.3). Kapitlet inneholder også informasjon om heldøgns helse- og omsorgstilbud spesifikt rettet mot kvinner (kapittel 18.4), egenvurdering av det samlede tilbudet (kapittel 18.5) og hva kommunene mener må til for å dekke behovene (kapittel 18.6).

Spørsmål som inngår i 2023 er:

Tilbyr kommunen/bydelen egne heldøgns institusjonsplasser for å ivareta behov blant voksne personer med rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser? (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 6c)?
- Hvis ja, hvilke heldøgns institusjonsplasser har kommunen/bydelen til voksne i målgruppen?
- Hvis ja, hvilke typer heldøgns institusjonsplasser er dette?
- Hvor mange voksne personer i målgruppen for kommunalt psykisk helse- og rusarbeid har hatt kommunal heldøgns institusjonsplass i løpet av 2022?
Hva er kommunes øvrige/alternative tilbud ved behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester?
I hvilken grad vurderer dere at kommunen/bydelens egne heldøgns helse- og omsorgstjenester ivaretar følgende voksne brukergruppers behov
I hvilken grad vurderer dere at kommunen/bydelens egne heldøgns helse- og omsorgstjenester ivaretar følgende voksne brukergruppers behov:
- hovedsakelig rusmiddelproblem
- hovedsakelig psykisk helseproblem
- samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse (ROP)
- antatt forhøyet voldsrisiko (i kombinasjon med psykisk lidelse og/eller rusmiddelproblem
  - Hva gjør at kommunen vurderer at døgntilbudet i svært stor/stor grad ivaretar brukergruppers behov? (åpent)
  - Hva gjør at kommunen vurderer at døgntilbudet i noen grad/i svært liten/liten grad ivaretar brukergruppers behov? (åpent)
- Kjøper kommunen private heldøgns helse– og omsorgstjenester til voksne personer med:
  - hovedsakelig rusmiddelproblem
  - hovedsakelig psykisk helseproblem
  - samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse (ROP)
  - antatt forhøyet voldsrisiko (i kombinasjon med psykisk lidelse og/eller rusmiddelproblem
  - Hvis ja, hvilke(t) heldøgns helse– og omsorgstjenester kjøpes fra private aktører til målgruppen? (flere kryss mulig)
  - Hvis ja, hvor mange voksne personer i målgruppen for kommunalt psykisk helse- og rusarbeid har kommunen kjøpt private heldøgns helse– og omsorgstjenester for i løpet av 2022?
  - Hvis ja, hvor mange voksne personer i målgruppen for kommunalt psykisk helse- og rusarbeid har kommunen kjøpt private heldøgns helse– og omsorgstjenester for i løpet av 2022?
- Kjøper kommunen/bydelen heldøgns helse– og omsorgstjenester til voksne fra andre kommuner innen psykisk helse- og rusarbeid?
  - Hvis ja, hvilke typer heldøgns helse– og omsorgstjenester for voksne er dette
    - Hvilke(n) kommune(r) kjøpes det heldøgns helse– og omsorgstjenester til voksne personer med rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser fra?
  - I hvilken grad vurderer kommunen at det samlede heldøgns helse– og omsorgstjeneste-tilbudet (egne /kjøp fra private/andre kommuner/interkommunalt samarbeid) er tilstrekkelig for å dekke følgende brukergruppers behov:
    - hovedsakelig rusmiddelproblem
    - hovedsakelig psykisk helseproblem
    - samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse (ROP)
    - antatt forhøyet voldsrisiko (i kombinasjon med psykisk lidelse og/eller rusmiddelproblem
  - Er noen av heldøgns helse– og omsorgstjenestene dere selv har eller som dere kjøper fra private/andre kommuner spesifikt rettet mot kvinner?
    - Hvis ja, hvilke(t) tilbud er dette?
  - Hva mener dere må til for at det samlede heldøgns helse– og omsorgstjenestetilbudet skal være tilstrekkelig for å dekke behovene til voksne med psykisk helse- og/eller rusmiddelproblemer i kommunen? (åpent)

Ut ifra oppsettet (mulighet for å sette flere kryss, oppfølgingsspørsmål etc.) genereres det 89 variabler for disse spørsmålene.

18.1 EGNE HELDØGNSINSTITUSJONSPLASSER

Som vist i tabell 18.1 er det 30 prosent av kommunene/bydelene (102 kommuner/bydeler) som oppgir at de har egne heldøgns institusjonsplasser for å ivareta behov blant voksne personer med rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser.

Tabell 18.1: Antall og prosent som svarer på om de tilbyr egne heldøgns institusjonsplasser for å ivareta behov blant voksne personer med rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 6c)

	Antall	Prosent
Ja	102	30
Nei	241	70
Total	343	100

Som vist i tabell 18.2 er det høyest andel av de store kommunene som har egne heldøgns institusjonsplasser til målgruppen (47 prosent blant kommuner med flere enn 50 000 innbyggere og 88 prosent av bydelene i Oslo). Andelen for de andre kommunestørrelsesgruppene varierer mellom 21 og 31 prosent.

Tabell 18.2: Antall og prosent som svarer på om de tilbyr egne heldøgns institusjonsplasser for å ivareta behov blant voksne personer med rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 6c), kommunestørrelse.

	Ja	Nei	Total	Andel ja (%)
<2000	16	53	69	23
2000-5000	23	62	85	27
5000-10000	18	51	69	26
10000-20000	13	29	42	31
20000-50000	9	34	43	21
50000 og større	9	10	19	47
Bydeler i Oslo	14	2	16	88
Totalt	102	241	343	30

Tabell 18.3 viser at det er stor variasjon mellom fylker, og blant kommunene i Møre og Romsdal er det kun to av de 25 kommunene som oppgir at de har et slikt tilbud (8 prosent), mens 14 prosent av kommunene i Rogaland har slike tilbud. Foruten bydelene i Oslo, er det flest kommuner i Agder (41 prosent) og i Troms og Finnmark (34 prosent) som rapporterer at de har slike tilbud. Hver tredje kommune i Vestfold og Telemark og i Vestland oppgir at de tilbyr egne heldøgns institusjonsplasser for målgruppen.

Tabell 18.3: Antall og prosent som svarer på om de tilbyr egne heldøgns institusjonsplasser for å ivareta behov blant voksne personer med rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser (helse- og omsorgs-tjenesteloven § 3-2, 6c). Fylke, 2023.

	Ja	Nei	Total	Andel ja (%)
Oslo	14	2	16	88
Innlandet	12	31	43	28
Viken	11	37	48	23
Vestfold og Telemark	7	14	21	33
Agder	9	13	22	41
Rogaland	3	18	21	14
Vestland	13	27	40	33
Møre og Romsdal	2	23	25	8
Trøndelag	10	23	33	30
Nordland	9	30	39	23
Troms og Finnmark	12	23	35	34
Total	102	241	343	30

Tabell 18.4 viser at av de 102 kommunene/bydelene som rapporterer at de har heldøgns institusjonsplasser til målgruppen, er det 43 prosent (44 kommuner/bydeler) som oppgir at de har rehabiliterings- og/eller behandlingsplasser kun for personer med rusmiddelproblemer og/eller psykisk lidelser, mens litt flere oppgir at de har sykehjemsplasser tilpasset målgruppen (45 prosent, n=46). Men dette gjelder bare de 102 som har svart at de har heldøgns institusjonsplasser, og når vi beregner hvor stor andel dette gjelder om vi antar at de som ikke har svart ikke har slike institusjonsplasser, beregner vi at 27 prosent av kommune/bydelene i landet har heldøgns institusjonsplasser til voksne i målgruppen.

Tabell 18.4: Hvilke heldøgns institusjonsplasser har kommunen/bydelen til voksne i målgruppen? Antall og andel (%) av kommunene/bydelene som har rapportert at de har heldøgns institusjonsplasser til målgruppen, estimert andel (%) av alle kommuner/bydeler.

	Antall	Andel (%)	Av alle kommuner/bydeler (%)
Rehabiliterings- og/eller behandlingsplasser kun for personer med rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser	44	43	12
Sykehjemsplasser tilpasset målgruppen	46	45	12
Annet	32	31	9
Totalt	102	100	27

De 30 som svarer «Annet» har oppgitt ett av følgende tilbud:

Boliger/bofellesskap tilknyttet heldøgnsbemannet tjeneste
KAD
Heldøgns hjemmetjeneste
Ordinære sykehjemsplasser
Kjøper institusjonsplass
Interkommunalt samarbeid
ROP-boliger
Sykehjem hvis det er somatiske helseutfordringer
Tjeneste for funksjonshemmede med døgnbemannet bolig
Omsorgsbolig med bemanning

Anslaget på at 27 prosent har egne institusjonsplasser kan være litt for høyt, fordi vi ser at noen kan ha svart at de har egne tilbud, men så oppgir de på senere spørsmål at dette er kjøpte plasser fra private eller fra andre kommuner. Men dette gjelder få kommuner, så feilmarginen er relativ liten.

Som vist i tabell 18.5, er det flest som oppgir at de har langtidstilbud av de som har heldøgns institusjonsplasser (77 prosent, n=79) og 21 prosent av landets kommuner beregnes å ha slike plasser til målgruppen. Mange av kommunene som oppgir at de har langtidstilbud, har også et korttidstilbud (49 prosent av de 102 kommunene/bydelene har begge, se figur 18.1). Brukerstyrte plasser er oppgitt å finnes i 19 kommuner/bydeler og dette utgjør 19 prosent av de med heldøgns institusjonsplass og 5 prosent av alle kommuner/bydeler.

Tabell 18.5: Antall og andel (%) av kommunene etter type heldøgns institusjonsplasser.

	Antall	Andel (%)	Av alle kommuner/bydeler (%)
Korttidstilbud (under 60 dager per kalenderår)	62	61	17
Langtidstilbud (60 dager eller mer per kalenderår)	79	77	21
Brukerstyrte plasser	19	19	5
Annet	12	12	3
Totalt	102	100	27

Figur 18.1 Flere typer heldøgns institusjonsplasser, n=102

De 11 som svarer «Annet» oppgir at de har følgende tilbud til målgruppen:

Avlastningsopphold, dag-og nattopphold
Behandling i regi av VEL
Etter behov
Forsterkede boliger til ROP med husleiekontrakter
Heildøgns butilbod tilknytta eige personal som skal vere tilgjengeleg 24/7
KAD-seng i sykehjem
Kjøpsplasser
Langtidsboliger
Leilighet i døgnbemannet bofellesskap
Leiligheter med heildøgnsbemanning
ØHD, og hybel til akutte behov hos kjente brukarar
Trygghetsrom

ANSLAG PÅ ANTALL PERSONER SOM HAR HATT KOMMUNAL HELDØGNS INSTITUSJONSPLASS I LØPET AV 2022

98 av de 102 kommunene/bydelene som svarer at de har heldøgns institusjonsplasser til målgruppen, svarer på hvor mange voksne personer i målgruppen for kommunalt psykisk helse- og rusarbeid som har hatt kommunal heldøgns institusjonsplass i løpet av 2022. Som vist i tabell 18.6 er det vanligste svaret 2-5 personer og 38 prosent av kommunene som har slike plasser oppgir dette.

Tabell 18.6: Hvor mange voksne personer i målgruppen for kommunalt psykisk helse- og rusarbeid har hatt kommunal heldøgns institusjonsplass i løpet av 2022? Antall og andel (%).

	Antall	Andel (%)
Ingen har brukt tilgjengelige plasser	10	10
1 person	7	7
2-5 personer	37	38
6-10 personer	14	14
11-20 personer	11	11
Over 20 personer	19	19
Total	98	100

Som vist i figur 18.2 er det særlig små kommuner (færre enn 10000 innbyggere) som oppgir 2-5 personer, mens de store kommunene naturlig nok har flere brukere som får tilbudet, og i Oslo svarer 13 av bydelene at over 20 personer har fått tilbudet.

Figur 18.2 Antall kommuner/bydeler som oppgir antallet voksne personer i målgruppen for kommunalt psykisk helse- og rusarbeid har hatt kommunal heldøgns institusjonsplass i løpet av 2022.

Dersom vi antar at antall brukere ligger midt i kategorien (Tilnærming i tabell 18.7), kan vi anslå antall personer som har hatt kommunal heldøgns institusjonsplass i løpet av 2022. Usikkerheten er i størst grad knyttet til kategorien «Over 20 personer» fordi den ikke har noen øvre grense. Om vi for eksempel beregner at de 18 bydelene og kommunene som har svart «Over 20 personer» i gjennomsnitt har 40 personer som har brukt tilbudet, beregner vi et antall på 1179 personer som har fått et slikt tilbud i 2022. Om vi antar at de som har over 20 personer som har fått tilbud, for eksempel har gitt til 25 i gjennomsnitt, blir beregnet antall personer med tilbud 894.

Tabell 18.7: Anslag på antall voksne personer i målgruppen som har hatt heldøgns institusjonsplass i løpet av 2022

	Antall	Tilnærming	Anslag antall personer
Ingen har brukt tilgjengelige plasser	10	0	0
1 person	7	1	7
2-5 personer	37	3.5	130
6-10 personer	14	8	112
11-20 personer	11	15.5	171
Over 20 personer*	19	40	760
Total	98		1179

* Svært usikkert

ØVRIGE/ALTERNATIVE EGNE TILBUD

Det er halvparten av de 343 kommunene/bydelene som har svart som oppgir at de har botilbud med stedlig bemanning hele døgnet som øvrig/alternativt tilbud til heldøgns helse- og omsorgstjenester, og 46 prosent oppgir at de har botilbud uten stedig bemanning. Av alle kommuner, om vi antar at de som ikke har svart, ikke har et slikt tilbud (minimumsanslag), er det 46 prosent som har botilbud med stedlig bemanning hele døgnet.

Tabell 18.8: Hva er kommunes øvrige/alternative tilbud ved behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester? (flere kryss mulig). Antall og andel (%) av de som har svart, og estimert andel (%) av alle kommuner.

	Antall	Andel (%)	Av alle kommuner/bydeler (%)
Bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 a)	149	43	40
Botilbud med stedlig bemanning hele døgnet	171	50	46
Botilbud med delvis stedlig bemanning	143	42	38
Botilbud uten stedlig bemanning	157	46	42
Annet	30	9	8
Antall	343	100	92

De som har svart «Annet» har oppgitt følgende tilbud:

Botilbud i privat omsorg.
Botilbud med oppfølging fra nærliggende bemannet bolig (base), kartleggingsleiligheter
Det er etablert en miljøtjeneste og det planlegges bygging av flere kommunale boliger
Samarbeid med spesialisthelsetjeneste (brukerstyrt seng)
Hjemmetjenester
Sykehjemsplasser
Ingen
Kjøp av private helsetjenester
Kjøp av tjenester i andre kommuner
Kommunale boliger og trygdeboliger
Omsorgsbolig med døgnbemanning
Krisesenter
NAV kjøper plasser ved for eksempel. campingplasser

Svarene tyder igjen på at noen har tatt med plasser de kjøper fra private eller fra andre kommuner. Det er også åpnet for å legge inn kommentarer under dette spørsmålet, og her har det kommet 68 kommentarer. Disse er handler om:

At kommunen ikke har kommunale heldøgnstilbud.
Har omsorgsboliger med nærhet til sykehjem (for eksempel omsorgsleiligheter med bemanning fra kl. 0800-2200. Ved behov avtale tilsyn/kontakt fra sykehjem i tidspunktet 2200-0800).
Noen botilbud har bemanning hele døgnet, for eksempel for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Bolig uten bemanninger er eneste alternativ til brukere med rusproblemer.
Ulike former for botilbud med delvis stedlig bemanning:
- Personal i nærliggende heldøgns omsorgsbolig som drar ut til den enkelte bruker i deres bolig
- Boliger med base
- Hjemmetjenester
Botilbud med stedlig bemanning er bofellesskap, boliger til psykisk utviklingshemming og eldre.
Da vi ikke har egnet tilbud i kommunen, har en bruker 1-1 tilbud i privat regi utenfor kommunen som tjenesten betaler for.
Det er ikke noen brukere med behov for heldøgnstilbud.
Heldøgnsbemannet bofellesskap for flere målgrupper.

En kommune oppsummerer det slik:

Botilbud uten bemanning er ordinære kommunale boliger. Bolig med stedlig bemanning er bofellesskap. Bolig med delvis stedlig bemanning er boliger med base. Særskilt tilrettelagt er institusjon.

Flere etterlyser sterkere samarbeid med spesialisthelsetjenesten:

Det er behov for tettere samarbeid med spesialisthelsetjeneste i forhold til de tjenestebrukere med alvorlig psykisk lidelse/rusproblematikk som ikke selv mestrer å ta imot/som ikke har innsikt i egen lidelse. De siste årene sees økende antall pasienter/tjenestebrukere med alvorlige lidelser som ikke kan håndteres i kommunen i tilstrekkelig grad på grunn av kommunens organisering, manglende rammer og at tjenester er basert på frivillighet. Samtidig effekt fra samhandlingsreform 2012 og nedleggelse av spesialisthelsetjeneste tilbud, - samt høyere terskel for å tre inn i tjenestebrukenes hjelpebehov (alvorlig psykisk lidelse som schizofreni med tilhørende rusproblematikk) har ført til en mer synlig brukergruppe som ikke mottar bistand da de selv vurderer seg for å ikke ha psykiske utfordringer og rusproblematikk.

Og andre ser behov for å utvide eksisterende tilbud til å dekke målgruppens behov:

Vi har ingen konkrete boliger med dette tilbudet, men det jobbes med saken. Skulle det være helt krise har vi mulighet til å plasser i heldøgns bolig for utviklingshemmende. Der har vi ledige enheter pr. i dag. Kommunen har også slått sammen miljøarbeidertjenesten og psykisk helsehjelp/rus nettopp for å kunne i møte komme et behov om dette. Det jobbes nå med kompetanseheving ifht. psykisk helse og rus.

EGENVURDERING AV TILBUDET

Tabell 18.9 viser svarfordelingen på egenvurderingen av hvordan kommunen/bydelens egne heldøgns helse- og omsorgstjenester ivaretar ulike voksne brukergruppers behov. Prosentfordeling er vist i figur 18.3.

Tabell 18.9: Antall kommuner som svarer i hvilken grad de vurderer dere at kommunen/bydelens egne heldøgns helse- og omsorgstjenester ivaretar følgende voksne brukergruppers behov.

Figur 18.3 Prosent av kommunene som svarer i hvilken grad vurderer dere at kommunen/bydelens egne heldøgns helse- og omsorgstjenester ivaretar følgende voksne brukergruppers behov.

Det er videre spurt om de kan beskrive hvorfor de svarer i stor/i svært stor grad, og i liten/i svært liten grad.

Hovedsakelig rusmiddelproblem

De som svarer at eget tilbud i stor eller i svært stor grad dekker behovene til brukere med hovedsakelig rusmiddelproblem, svarer at de har:

Ansatte med høy kompetanse på målgruppen
Botilbud med heldøgns helseoppfølging
Brede tilbud inkludert lavterskel ambulerende oppfølging
Brukerne får lovpålagte tjenester levert av kommunen og vedtak er faglig basert på individuelle behov
Brukermedvirkning, slik at tilbudet er tilpasset den enkelte
Gode bygninger som er tilpasset behovene
Tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten, legevakt og fastleger

Noen presiserer også at de har et tilbud som dekker behovene til de som ønsker et tilbud, og at dersom bruker ikke ønsker å bo i institusjon, har ikke kommunen lovhjemler for bruk av tvang/kontroll.

Av de som svarer at ikke har tilbud, eller at tilbudene i svært liten eller i liten grad dekker behovet til personer med hovedsakelig rusmiddelproblem, oppgis årsakene å være at:

Mangler kompetanse og erfaring i rusarbeid
Mange ønsker ikke å ta imot botilbud med bemanning
Har ikke døgntilbud
Har ikke akutt-tjeneste
Har ikke godt differensierte tilbud som ivaretar ulike brukergruppers behov samtidig
Har boliger samlet og dette kan skape utfordringer med getto-tendenser
Kun oppfølging i boliger og ikke et heldøgnstilbud
Målgruppen har ikke vært prioritert i kommunen
Vanskelig å gi tilbud til mennesker i målgruppen i generelle tilbud
Døgntilbud er begrenset til ØHD, KAD eller hjemmetjeneste
Tilbudet til målgruppen er sammen med tilbudet rundt psykisk utviklingshemming
Mangler forsterkede botilbud som eks. minibolig
Mangler akuttplasser, hvilerom, lavterskeltilbud, bo veiledning
Har ikke brukere som er tildelt bolig med heldøgnstjenester
Spesialisthelsetjenesten må dekke behovet
Eldre med demens og aldersbetingede problemer prioriteres på bekostning av andre grupper

Et sitat som kan passe for flere av kommunene er:

Vi har ikke egne boliger for denne gruppen. Vi har sykehjem, bemannet omsorgsbolig, ubemannet omsorgsbolig og boliger/oppfølging utenom det. Det vil klart være personer med rusmiddelproblemer i alle disse boligene, men ikke grunnet rusmiddelproblemet - men mer grunnet sammensatt problematikk evt. høy alder, somatisk sykdom.

Hovedsakelig psykisk helseproblem

De som svarer at tilbudet i stor eller svært stor grad dekker behovet til målgruppen som hovedsakelig har et psykisk helseproblem, oppgir at tilbudet dekker behovene fordi de har:

Stort nok antall omsorgsboliger med dag, kveld og helgebemanning. Samarbeid med hjemmetjenesten på natt ved behov for tjenester
Egne døgnbemannede boliger for personer med hovedsakelig psykisk helseproblem
Ansatte med sterk kompetanse på psykisk helse
Fokus på tjenesteutvikling og recovery
Bofellesskap tilrettelagt for målgruppen
Opprettelse av fleksibelt oppfølgingsteam har bidratt til at flere kan bo i selvstendig leiligheter, og at overgangene blir tryggere.
Fleksible tjenester med boliger med bemanning og ambulerende tjenester.
Brukermedvirkning slik at tilbudet er individuelt tilpasset
Boligtilbud knyttet til kafetilbud og aktivitetssenter, får fulgt med på hvordan de har det
Tett samarbeid med spesialisthelsetjeneste, fastlege og legevakt

Som en del kommuner har formidlet i tidligere kartlegginger, og som også flere kommenterer her:

Sykehuset definerer ofte brukers behov for døgntilbud annerledes enn brukere selv og kommunale tjenester

De som svarer at de ikke har tilbud, eller at tilbudene i svært liten eller i liten grad tilbud til målgruppen nevner følgende som årsak:

Har ikke heldøgns bemannede botilbud til målgruppen
Har ikke nødvendig kompetanse på målgruppen
Yngre personer bør ikke være på sykehjem
Mangler ambulante tjenester
Gamle og slitte boliger
Har ingen personer i målgruppa med behov for døgntilbod
Kjøper plasser ved behov

Samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse (ROP)

De som svarer at de i stor eller svært stor grad har tilbud som dekker behovet blant mennesker med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse (ROP), svarer mye likt som for andre målgrupper. Det handler om at de har etablert omsorgsboliger for målgruppen, at de har ambulante oppfølgingsteam og at bemanningen har riktig kompetanse og erfaring. Mange får til godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten og de får gitt tverrfaglig helhetlig oppfølging. Noen oppgir at de har egen hjemmetjeneste til målgruppen som er bemannet 24/7. En av kommunene beskriver situasjonen slik:

Mange med ROP-lidelse ønsker ikke å bo så tett innpå andre som en heldøgnsbolig som oftest er. Mange får ambulante tjeneste morgen og kveld og det fungerer best for noen. Brukere med omfattende komorbiditet; aktiv rus, psykiatri, kognitiv svikt og mange somatiske lidelser har vi vansker med å håndtere godt nok med egne tjenester/sykehjem.

Utfordringer når rusen tar for mye overhånd er at det kan være vanskelig å komme i posisjon for å gi hjelp. Vi er avhengige av at brukerne er motiverte selv for å motta hjelp.

De som svarer at de ikke har tilbud til denne målgruppen, eller at tilbudet i liten eller svært liten grad dekker behovet, oppgir samme årsak som for de andre målgruppene:

Ikke alle ønsker å ta imot tilbud
Ikke nok plasser
Sykehjem eneste døgntilbud, utfordrende å tilpasse til målgruppen.
Har ikke døgnbemannet ambulerende tjeneste
Har ikke døgnplasser for brukergruppen. Psykisk helse - og rustjenesten er ikke på jobb etter kl. 16
Har ingen i målgruppa med behov for døgntilbud
Har ikke etablert tilbud til målgruppen
Mangler kompetanse

Antatt forhøyet voldsrisiko

De som svarer at de i stor eller svært stor grad dekker behovet til personer med antatt forhøyet voldsrisiko (i kombinasjon med psykisk lidelse og/eller rusmiddelproblem) oppgir følgende årsaker:

Har etablert botilbud med heldøgns helseoppfølgingstilbud
Bygger opp kommunalt tilbud til personer på dom
Byggets utforming gjør at de har oversikt og kan være i forkant av hendelser
Kompetansehevende tiltak for ansatte for å forebygge og håndtere vold og trusler
Døgntilbud til alle brukergrupper, uavhengig av diagnose
Døgnbasert hjemmetjeneste
Enetiltak
Godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten
God kompetanse
Kjøper tjenester fra krisesenter
Ambulant og oppsøkende tilbud
Samarbeid med FACT-team gir godt tilbud hele døgnet

De som svarer at de ikke har tilbud, eller at tilbudet i liten eller svært liten grad dekker behovet, svarer i mange tilfeller det samme som de svarte for de andre målgruppene. Det som kommer frem i tillegg er:

Behov for mer personell med god kompetanse på forebygging og håndtering av vold og trusler
Behov for flere døgntilbud/akutt-tjeneste
Forbedre samarbeid med spesialisthelsetjenester og politi
Har ikke noe tilbud til målgruppen
Kan ikke bosettes i samlokaliserte boliger eller i sykehjem
Kommunene har få virkemidler
Politi er langt unna
Kjøper plasser
Få brukere med antatt forhøyet voldsrisiko
Mangler ambulante tjenester
Har interkommunalt tilbud
Situasjonen blir ofte raskt akutt og da må spesialisthelsetjenesten som må involveres
Mangler FACT-team
Utfordringer med personalets sikkerhet
Uklart hva et tilbud skal inneholde og hvem som henviser/etterspør tilbudet
Problemer knyttet til naboskap
Ikke et godt nok tilbud av fagpersoner på natt og i helg
Voldssaker er først og fremst politisaker

18.2 KJØP AV HELDØGNS HELSE- OG OMSORGSTJENESTER FRA PRIVATE

I dette kapitlet tar vi for oss kjøp av heldøgns helse- og omsorgstjenester fra private ideelle og private kommersielle aktører. I ledeteksten til spørsmålene i denne seksjonen i kartleggingsskjemaet var følgende spesifisert: "Vi skiller mellom private ideelle og private kommersielle aktører. De private ideelle inkluderer for eksempel Kirkens Bymisjon, Blå Kors, Norske kvinners sanitetsforening (NKS) og Frelsesarmeen mv. De private kommersielle inkluderer for eksempel Aleris, Stendi og Unicare mv."

MÅLGRUPPER

Som vist i tabell 18.10 og figur 18.4 er det flest som svarer at de kjøper tjenester fra private ideelle for voksne personer med hovedsakelig rusmiddelproblem (17 prosent), mens flest kjøper tjenester fra private kommersielle for voksne med hovedsakelig psykiske helseproblem (29 prosent).

Tabell 18.10: Antall kommuner/bydeler som svarer på om de kjøper private heldøgns helse- og omsorgstjenester til voksne personer etter målgruppe

	Ja, private ideelle	Ja, fra private kommersielle	Nei	Svar
Hovedsakelig rusmiddelproblem	54	45	243	321
Hovedsakelig psykisk helseproblem	39	94	213	328
Samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse (ROP)	45	76	227	328
Antatt forhøyet voldsrisiko (i kombinasjon med psykisk lidelse og/eller rusmiddelproblem	24	73	242	327

Figur 18.4 Prosent av kommunene/bydelen som kjøper kommunen private heldøgns helse og omsorgstjenester til voksne personer i følgende risikogrupper.

Av de 343 kommunene/bydelene er det 179 kommuner (52 prosent) som ikke kjøper fra private for noen av målgruppene som her er kartlagt. Dvs. at 48 prosent av alle kommuner/bydeler nå kjøper tjenester til en eller flere av målgruppen, fra enten private ideelle, private kommersielle eller fra begge. Tabell 18.11 viser for eksempel at fem kommuner kjøper tjenester til alle fire målgruppene fra private ideelle, men kjøper ikke fra private kommersielle. Åtte av kommunene som kjøper fra private ideelle til alle fire målgruppene, kjøper også tjenester fra private kommersielle til alle fire målgruppene.

Tabell 18.11 Antall kommuner/bydeler som ikke kjøper, eller kjøper fra private ideelle og kommersielle for 1 eller flere av målgruppene.

AKTØRER

Det er nesten halvparten (48 prosent) av alle som kommuner/bydeler som kjøper heldøgns helse- og omsorgstjenester fra private aktører til en eller flere av målgruppene (164 kommuner/bydeler). Det kan se ut som det ikke lenger er et tydelig skille mellom private ideelle og private kommersielle aktører, og kombinasjonene er mange fordi en del kommuner kjøper plasser for flere målgrupper. Vi må derfor se på de ulike aktørene samlet, og vi har forsøkt å lage en oversikt over aktører i markedet, og hvor mange kommuner som oppgir at de kjøper tjenester fra de ulike aktørene.

Vi har identifisert 70 ulike aktører som tilbyr heldøgnsomsorgstjenester til de 140 kommunene/bydelene som oppgir hvem de kjøper fra. Dette er ikke en totalkartlegging, fordi enkelte bydeler i Oslo bare har oppgitt «de private virksomhetene vi har rammeavtaler med». Men vi tror det gir et godt bilde på aktørene i dette markedet i dag, noen store og mange små som bare selger tjenester til en enkelt kommune.

Tabell 18.12 Aktører i privat heldøgns helse- og omsorgstjenester som selger til kommuner, 2023

	Antall kommuner/bydeler	Prosent
Stendi, Ambea AB	55	21.9
Ecura AS	22	8.8
Borger AS	15	6.0
Furukollen Psykiatriske Senter AS	11	4.4
Recoveryakademiet AS	11	4.4
Humana AB	9	3.6
Røysumtunet	8	3.2
Blå Kors	7	2.8
Kirkens bymisjon	7	2.8
Omsorgspartener AS	7	2.8
Aberia AS	6	2.4
Karmsund ABR-senter	6	2.4
Solstad bo- og omsorgssenter AS	6	2.4
Frelsesarmeen	5	2.0
Nøstret Bo- Og Omsorgsenter	5	2.0
Viken Bo og Omsorg AS	5	2.0
Sanita Omsorg AS	4	1.6
Aleris AS	2	0.8
Evangeliesenteret	2	0.8
Guts	2	0.8
Lukas	3	1.2
NKS Grefsenlia	2	0.8
RIBO	2	0.8
Skaar Omsorg AS	2	0.8
Stiftelsen Guts	2	0.8
Abri Dialogue AS	1	0.4
Absent AS	1	0.4
Angedal gard AS	1	0.4
AssisterMeg	1	0.4
Auris helse	1	0.4
Bjørkmo Bo og Omsorg AS	1	0.4
Bo og bistand	1	0.4
Bo- og Omsorgshjemmene i Lier	1	0.4
Bøen gard	1	0.4
Crux	1	0.4
Diakonistiftelsen	1	0.4
Dokka gård	1	0.4
Døgnbo	1	0.4
F-16	1	0.4
Fjellstø	1	0.4
Fløvik Omsorgsenter	1	0.4
Fredheim	1	0.4
HAVA	1	0.4
Helseforetaket Incita AS	1	0.4
Hålogaland Helse	1	0.4
Hålogaland Helse og Omsorg AS	1	0.4
Høyenhall Helse og Rehabilitering AS	1	0.4
Innlandet Bo og Omsorg AS	1	0.4
Jegersberg gård	1	0.4
Klippa	1	0.4
Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse	1	0.4
Løvehjerte omsorg AS	1	0.4
Merlina AS	1	0.4
Mestringshusene	1	0.4
Phoenix House Haga	1	0.4
Ressursklinikken	1	0.4
Senter for omsorg	1	0.4
Shalam	1	0.4
Sjåstad bo- og omsorgsshjem	1	0.4
Skjelfoss	1	0.4
Team Olivia Norge AS	1	0.4
Tectus AS	1	0.4
Tilrettelagt omsorg	1	0.4
Torstad bo- og omsorgshjem	1	0.4
Unicare	1	0.4
Vakttjenester	1	0.4
Veien ut	1	0.4
WK-Omsorg	1	0.4
Walle og Karlsen consulting AS	1	0.4
West Omsorg AS	1	0.4
Totalt*	251	100.0

TYPE TILBUD SOM KJØPES FRA PRIVATE

Av de som kjøper heldøgns helse- og omsorgstjenester fra private aktører, er det hver tredje som kjøper institusjonsplasser (34 prosent), og 39 prosent kjøper bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Flest (62 prosent) kjøper botilbud med stedlig bemanning hele døgnet. Det er få som kjøper botilbud uten stedlig bemanning (3 kommuner/bydeler).

Tabell 18.13 Type heldøgns helse- og omsorgstjenester som kjøpes fra private aktører. Antall og andel (%) av de som kjøper slike tjenester, og andel (%) av totalt utvalg.

	Antall	Andel (%) av disse	Andel (%) av alle
Institusjonsplasser innen rehabiliterings- og/eller behandling kun for personer med rusmiddelproblemer og/eller psykisk lidelser (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 6c)	54	34	15
Andre institusjonsplasser (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 6c)	23	14	6
Sykehjemsplasser tilpasset målgruppen (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 a)	12	8	3
Bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 a)	62	39	17
Botilbud med stedlig bemanning hele døgnet	99	62	27
Botilbud med delvis stedlig bemanning	16	10	4
Botilbud uten stedlig bemanning	3	2	1
Annet	5	3	1
Totalt	160	172*	43

* Kan kjøpe flere tilbud

Vi kan ikke være sikre på at de ikke krysser for samme tilbud på ulike alternativer, og vi burde ha presisert at hvert tilbud skal kun tilhøre én kategori.

De fem kommunene/bydelene som svarer «annet», oppgir at dette er

2 til 1 bemanning i egen bolig
BPA
Midlertidig bolig med stedlig bemanning
Nattevakt i eget hjem
Rammeavtaler med botilbud med stedlig bemanning hele døgnet og delvis stedlig bemanning

Vi har videre kartlagt hvilket tilbud det er som kjøpes, dvs. om det er korttidsplasser, langtidsplasser, brukerstyrte plasser eller andre typer plasser.

Av de 54 kommunene/bydelene som kjøper institusjonstilbud er det 51 som kjøper langtidstilbud, og av de 99 som kjøper botilbud med stedlig bemanning hele døgnet, er det 85 som kjøper langtidstilbud. Den prosentvise fordelingen av tallene i tabell 18.14 er vist i figur 18.5.

Tabell 18.14 Antall kommuner som oppgir type plass de kjøper fra private aktører.

	Antall	Korttidstilbud (under 60 dager per kalenderår)	Langtidstilbud (60 dager eller mer per kalenderår)	Brukerstyrte plasser	Annet
Institusjonsplasser innen rehabiliterings- og/eller behandling kun for personer med rusmiddelproblemer og/eller psykisk lidelser (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 6c)	54	8	51	4	1
Andre institusjonsplasser (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 6c)	23	7	18	1	0
Sykehjemsplasser tilpasset målgruppen (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 a)	12	3	11	0	0
Bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 a)	62	2	58	0	3
Botilbud med stedlig bemanning hele døgnet	99	14	85	0	5
Botilbud med delvis stedlig bemanning	16	0	15	0	0
Botilbud uten stedlig bemanning	3	0	3	0	0
Totalt	160	34	241	5	9

For de som har svart «Annet» er følgende oppgitt:

Institusjonsplasser:

Alt etter bruker sitt behov

Bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns helse- og omsorgstjenester:

Botilbud tilrettelagt og individuelt tilpasset over år
Bolig med bemanning

Botilbud med stedlig bemanning hele døgnet:

Bofellesskap
boliger med felles rom - måltider - aktivitet mm
Inn på tunet tilbud
Kun en plass over mange år
Tvunget psykisk helsevern, dom

Figur 18.5 Prosentvis fordeling av hvilke tilbud innen hver kategori som kjøpes fra private aktører. Flere typer kan kjøpes innen hver kategori.

De fleste av plassene som kjøpes innen alle kategorier er langtidstilbud (60 dager eller mer per kalenderår), men det er også en del korttidstilbud (under 60 dager per kalenderår) som kjøpes, for eksempel kjøper 25 prosent av de som kjøper sykehjemsplasser tilpasset målgruppen, korttidstilbud, og de fleste som kjøper korttidstilbud, kjøper også langtidstilbud.

ANTALL BRUKERE DET KJØPES PLASSER FOR

Antall brukere det kjøpes plasser for er presentert i tabell 18.15 under. Også her kan vi gjøre beregninger på hvor mange dette gjelder nasjonalt, men vi får igjen utfordringer med kategorien «Over 20 personer». I tabell 18.15 har vi beregnet at det kjøpes heldøgns helse- og omsorgstjenester for mellom 1100 til 1500 brukere, men anslagene er usikre.

Tabell 18.15 Antall kommuner som svarer på hvor mange personer det kjøpes plasser for innen hver kategori

Figur 18.6 Prosent av kommunene/bydelene som svarer på hvor mange personer det kjøpes plasser for innen hver kategori

Tabell 18.16 Beregning av antall brukere det er kjøpt tilbud til, 2022

* Alt 1=40, Alt 2=25, ** Usikkert anslag

ÅRSAK TIL AT DET IKKE KJØPES HELDØGNS HELSE- OG OMSORGSTJENESTER FRA PRIVATE AKTØRER

Av de 179 kommunene/bydelene som rapporterte at de ikke kjøper heldøgns helse- og omsorgstjenester fra private aktører, har 167 oppgitt årsak. Flest av disse (43 prosent) oppgir at årsaken er at kommunen har egne heldøgns helse- og omsorgs-tjenestetilbud som dekker behovet 37 prosent oppgir at årsaken er at spesialisthelsetjenesten har tilbud/tilbyr tjenester som dekker behovet.

Tabell 18.17 For de som ikke kjøper tjenester fra private, antall og prosent som har oppgitt årsak til at kommunen ikke kjøper heldøgns helse– og omsorgstjenester fra private aktører til målgruppen.

* Flere årsaker kan oppgis.

Annet-kategorien er stor (28 prosent), og vi må derfor se hva som kommer opp under annet. Her kommer det frem følgende årsaker:

Er ikke behov
Brukere ønsker ikke tilbud
Kommunen har ikke økonomiske ressurser/høye kostnader på tilgjengelige tilbud
Faglig satsning på å bosette i ordinære boliger og gi tjenester etter behov
Noen har fått dom knyttet til tvungen behandling i psykiatrien. Bor der.
Tilbud fra samarbeidskommune

Mange oppgir at de ikke har hatt behov for å kjøpe tjenester, dette bør være et svaralternativ i videre kartlegging.

18.3 KJØP AV HELDØGNS HELSE– OG OMSORGSTJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER

Det er noen færre som har svart på spørsmålene om kjøp fra andre kommuner, og dekningen er 90 prosent (335 kommuner/bydeler). Det er få kommuner, kun 21 (totalt 6 prosent) som oppgir at de kjøper heldøgns helse– og omsorgstjenester til voksne fra andre kommuner innen psykisk helse- og rusarbeid, se tabell 18.18.

Tabell 18.18 Antall og prosent som svarer på om de kjøper heldøgns helse– og omsorgstjenester til voksne fra andre kommuner innen psykisk helse- og rusarbeid.

	Antall	Prosent
Ja, innen psykisk helse	10	3
Ja, innen rusarbeid	3	1
Ja, både innen psykisk helse- og rusarbeid	8	2
Nei	314	94
Total	335	100

Tabell 18.19 Antall og prosent som svarer på hva som kjøpes fra andre kommuner

	Antall	Prosent
Institusjonsplasser innen rehabiliterings- og/eller behandling kun for personer med rusmiddelproblemer og/eller psykisk lidelser (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 6c)	5	24
Andre institusjonsplasser (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 6c)	4	19
Sykehjemsplasser tilpasset målgruppen (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 a)	1	5
Bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 a)	7	33
Botilbud med stedlig bemanning hele døgnet	3	14
Botilbud med delvis stedlig bemanning	2	10
Botilbud uten stedlig bemanning	1	5
Annet	2	10
Totalt	21	119*

* Noen kjøper flere tilbud

Vi kan ikke være sikre på at de ikke krysser for samme tilbud på ulike alternativer, og vi burde derfor presisert at hvert tilbud skal kun tilhøre én kategori. Men uansett er omfanget lavt når det gjelder kjøp fra andre kommuner.

De fem kommunene som kjøper institusjonsplasser (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 6c), oppgir at dette er langtidstilbud. Av de fire som oppgir Andre institusjonsplasser (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 6c), svarer tre at dette er langtidsplasser, mens 1 oppgir at dette er brukerstyrte plasser. Den som oppgir at de kjøper sykehjemsplass tilpasset målgruppen, oppgir at dette er en langtidsplass.

De sju kommunene som oppgir at de kjøper bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 a), oppgir at dette er langtidstilbud. Av de som kjøper botilbud med stedlig bemanning hele døgnet, oppgir 1 at dette er et langtidstilbud og en annen «Annet» og oppgir et interkommunalt tilbud. For øvrige er ett langtidstilbud og ett korttidstilbud.

Kommuner/bydeler det oppgis å kjøpe fra er:

Oslo
Alver kommune
Bergen
Halsa
Nesna
Søndre Land
Ullensvang
Kristiansand kommune

18.4 HELDØGNS HELSE- OG OMSORGSTILBUD SPESIFIKT RETTET MOT KVINNER

Det er tatt med et spørsmål om noen av heldøgns helse– og omsorgstjenestene kommunen/bydelene selv har, eller som de kjøper fra private/andre kommuner, er spesifikt rettet mot kvinner. Som vist i tabell 18.20 er det totalt 12 prosent av kommunene/bydelene som har heldøgns helse- og omsorgstjenester spesifikt rettet mot kvinner, og andelen er høyest i de største og i de aller minste kommunene.

Tabell 18.20 Antall og andel (%) som oppgir om noen av heldøgns helse– og omsorgstjenestene de selv har eller som de kjøper fra private/andre kommuner spesifikt rettet mot kvinner, kommunestørrelse.

	Ja	Nei	Total	Andel (%) ja
<2000	13	53	66	20
2000-5000	6	78	84	7
5000-10000	5	63	68	7
10000-20000	1	40	41	2
20000-50000	2	40	42	5
50000 og større	5	14	19	26
Bydeler i Oslo	8	6	14	57
Total	40	294	334	12

Som vist i tabell 18.21, er det i tillegg til bydelene i Oslo, en del kommuner i Trøndelag som har eller kjøper tilbud spesifikt rettet mot kvinner (22 prosent), og lavest andel finner vi i Viken (4 prosent).

Tabell 18.21 Antall og andel (%) som oppgir om noen av heldøgns helse– og omsorgstjenestene de selv har eller som de kjøper fra private/andre kommuner spesifikt rettet mot kvinner, fylker.

	Ja	Nei	Total	Andel (%) ja
Oslo	8	6	14	57
Innlandet	3	40	43	7
Viken	2	44	46	4
Vestfold og Telemark	1	20	21	5
Agder	3	19	22	14
Rogaland	1	20	21	5
Vestland	2	39	41	5
Møre og Romsdal	2	23	25	8
Trøndelag	7	25	32	22
Nordland	6	30	36	17
Troms og Finnmark	5	28	33	15
Total	40	294	334	12

Kommunene/bydelene som svarer at de har et slikt tilbud til kvinner, oppgir følgende tilbud:

Thereses hus og Østensjøveien hus er begge institusjoner for kun kvinner, der Thereses hus også har krisesentermandat for kvinner i aktiv rus. I tillegg er det skjermede plasser for kvinner ved Liakollen mestringsenhet.
Arken kvinnekollektiv i Oslo
Kvinnehuset på Bryn (Svingen)
Babettes hus (nødbolig og krisesenter driftet av Shalam)
Bemanningen er kun kvinner da bruker kun kan forholde seg til dette
Dette gjelder avtalen om krisesenter hvor vi inngår i et samarbeid.
Eget bofellesskap for kvinner - "Kvinnehuset" - drevet av Frelsesarmeen etter anbudsavtale med kommunen.
En fysisk adskilt del av et botiltak er forbeholdt kvinner.

Ulike former for krisesenter nevnes av flest.

18.5 EGENVURDERING AV DET SAMLEDE TILBUDET

Vi har spurt om i hvilken grad kommunene/bydelene vurderer at det samlede heldøgns helse– og omsorgstjenestetilbudet (egne /kjøp fra private/andre kommuner/interkommunalt samarbeid) er tilstrekkelig for å dekke ulike brukergruppers behov.

Resultatene viser at tilbudet har forbedringsbehov i mange kommuner, og særlig når det gjelder målgruppen med antatt forhøyet voldsrisiko i kombinasjon med psykisk lidelse og/eller rusmiddelproblemer, der mer enn hver tredje kommune (36 prosent) svarer at tilbudene i liten eller i svært liten grad er tilstrekkelig for å dekke behovene.

Figur 18.7 Vurdering av om det samlede heldøgns helse– og omsorgstjenestetilbudet er tilstrekkelig for å dekke

18.6 HVA SKAL TIL FOR AT BEHOVENE SKAL DEKKES?

Et åpent spørsmål er inkludert til slutt: Hva mener dere må til for at det samlede heldøgns helse– og omsorgstjenestetilbudet skal være tilstrekkelig for å dekke behovene til voksne med psykisk helse- og/eller rusmiddelproblemer i kommunen? Det har totalt kommet inn 237 kommentarer og alle er oversendt til Helsedirektoratet uten informasjon om hvilken kommune som har svart hva, slik at de har hatt mulighet til å lese de direkte fra kommunene.

Det som kommer frem i innspillene handler blant annet om å få på plass et mer differensiert botilbud til målgruppen, mer ressurser til fagfeltet, se målgruppen i sammenheng med tilbud til andre målgrupper, bedre kompetanse, mer ambulante tjenester som dekker flere målgrupper, bedre samarbeid med spesialisthelsetjenesten og andre, boliger med bemanning til innbyggere med dårlig boevne og stort omsorgsbehov, øke døgnplasser i spesialisthelsetjenesten, økt behov for interkommunalt samarbeid og at de får nok tilgang på fagfolk.

18.7 OPPSUMMERING

Det er 102 kommuner/bydeler som oppgir at de har egne heldøgns institusjonsplasser til målgruppen (30 prosent). Det er høyest andel av de store kommunene som har egne heldøgns institusjonsplasser til målgruppen (47 prosent av kommuner med flere enn 50 000 innbyggere og 88 prosent av bydelene i Oslo). Andelen for de andre kommunestørrelsesgruppene varierer mellom 21 og 31 prosent.

Av de 102 kommunene/bydelene er det 43 prosent (44 kommuner/bydeler) som oppgir at dette er rehabiliterings- og/eller behandlingsplasser kun for personer med rusmiddelproblemer og/eller psykisk lidelser, mens litt flere oppgir at de har sykehjemsplasser tilpasset målgruppen (45 prosent, eller 46 kommuner/bydeler). Men dette gjelder bare de 102 som har svart at de har heldøgns institusjonsplasser, og når vi beregner hvor stor andel dette gjelder om vi antar at de som ikke har svart ikke har slike institusjonsplasser, beregner vi at 27 prosent av kommune/bydelene i landet har heldøgns institusjonsplasser til voksne i målgruppen.

179 av de 343 kommunene/bydelene (52 prosent) kjøper ikke tjenester til noen av målgruppene fra private, mens resten (48 prosent, n=164) kjøper tjenester fra private til en eller flere av målgruppene. Dette betyr at nesten halvparten av kommunene kjøper tjenester fra private ideelle eller fra private kommersielle for ulike målgrupper innen psykisk helse- og rusarbeid. De fleste av plassene som kjøpes innen hver kategori er langtidstilbud (60 dager eller mer per kalenderår).

Det er få kommuner, kun 21 (totalt 6 prosent) som oppgir at de kjøper heldøgns helse– og omsorgstjenester til voksne fra andre kommuner innen psykisk helse- og rusarbeid.

På spørsmål om noen av heldøgns helse– og omsorgstjenestene kommunen/bydelene selv har, eller som de kjøper fra private/andre kommuner, spesifikt er rettet mot kvinner - er det totalt 12 prosent av kommunene/bydelene som svarer at de har det. Andelen er høyest i de største og i de aller minste kommunene, og i mange tilfeller ser tilbudet ut til å være i form av krisesenter.

Egenvurderingen av det samlede heldøgns helse- og omsorgstilbudet til målgruppen tilsier at tilbudet har forbedringsbehov i mange kommuner, og særlig når det gjelder målgruppen med antatt forhøyet voldsrisiko i kombinasjon med psykisk lidelse og/eller rusmiddelproblemer, der over hver tredje kommune (36 prosent) svarer at tilbudene i liten eller i svært liten grad er tilstrekkelig for å dekke behovene.

Det er også 237 kommuner som har gitt innspill til hva som skal til for at tilbudet i større grad skal dekke behovet til voksne med psykisk helse- og/eller rusmiddelproblemer i kommunen. Det som kommer frem i innspillene handler blant annet om å få på plass et mer differensiert botilbud til målgruppen, mer ressurser til fagfeltet, se målgruppen i sammenheng med tilbud til andre målgrupper, bedre kompetanse, mer ambulante tjenester som dekker flere målgrupper, bedre samarbeid med spesialisthelsetjenesten og andre, boliger med bemanning til innbyggere med dårlig boevne og stort omsorgsbehov, øke døgnplasser i spesialisthelsetjenesten, økt behov for inter-kommunalt samarbeid og at de får nok tilgang på fagfolk.

19. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud

17. Tvungent psykisk helsevern uten døgnopph.