Oppsøkende virksomhet

Alle kommuner yter tjenester gjennom oppsøkende virksomhet, for eksempel hjemmetjenester, barnevern, miljøarbeidertjenester og helsestasjonene (nyfødtomsorg med besøk i hjemmet). Stort sett alle årsverk som følger opp brukere i hovedforløp 3 arbeider oppsøkende. I dette kapitlet ser vi nærmere på flerfaglige oppsøkende team, og særlig på ACT- og FACT-team.

I 2009 startet Helsedirektoratet[1] en satsing med tilhørende tilskuddsordning på oppsøkende virksomhet. Det skulle etableres team i samarbeid mellom kommuner og helseforetak ved distriktspsykiatriske sentre (DPS). Det ble stilt krav til ledelsesforankring og samarbeidsavtale mellom partene for å få tilskudd. Dette skulle være tverrfaglige aktivt oppsøkende behandlings- og oppfølgingsteam rettet mot mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblematikk. Det er utviklet egne håndbøker i begge metodene. I følge NAPHA[2], som i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste ROP, er kompetansesenteret med ansvar for å spre kunnskap om ACT og FACT i Norge, er Assertive Community Treatment (ACT) og Flexible Assertive Community Treatment (FACT) to behandlingsmodeller som skal gi helhetlige, samtidige og koordinerte tjenester til personer med alvorlige psykiske lidelser som ofte har rusmiddelproblemer, og med et lavt funksjonsnivå på mange livsområder.

Både ACT og FACT er lokalbaserte og oppsøkende tjenestemodeller der kommunene og spesialisthelsetjenesten ved DPS samarbeider og har ansvar for å gi et helhetlig tjenestetilbud over tid. Teamene er flerfaglig sammensatt og har høy kompetanse med blant annet sosionom, psykolog og psykiater. Teamene følger opp brukerens behov på en rekke områder som bolig, rusbehandling, psykiatrisk behandling, familie og sosialt nettverk, arbeid, utdanning og rehabiliteringstjenester. Teamene samarbeider også tett med blant andre NAV, sykehusavdelinger og boligtiltak. FACT ung er ifølge Helsedirektoratet en tilpasning av FACT-modellen og retter seg mot ungdom mellom 12- 25 år. FACT ung er også utviklet i Nederland, der ett team skal gi alle tjenester til ungdommen. FACT ung ble utredet i 2021, og NAPHA følger med på implementeringen.

NAPHA holder oversikt over ACT og FACT-team, og vi venter på oppdaterte tall som de kvalitetssikrer.  

I dette kapitlet ser vi nærmere på antall kommuner som oppgir at de inngår i ulike team og hvilket samarbeid som er etablert rundt teamene. I 2023 inngår følgende spørsmål:

• Driver kommunen oppsøkende sosialt/helsefaglig arbeid rettet mot ungdom (f.eks. utekontakter/ungdomskontakter/ungdomsteam, FACT/ACT team)?
• Hvem er målgruppen for oppsøkende sosialt- og/eller helsefaglig arbeid rettet mot ungdom? (flere kryss mulig)
  • Ungdommer
  • Unge med rusmiddelproblemer
  • Risikoutsatt ungdom generelt
  • Unge som ikke møter til skole/undervisning (skolevegring eller annen årsak)
  • Skoleelever i grunnskolen
  • Skoleelever i videregående utdanning
  • Elever på videregående skole som bor på hybel
  • Unge som har kontakt med NAV
  • Andre, hvem:
• For hvilken aldersgruppe drives det oppsøkende sosial- og/eller helsefaglig arbeid for ungdommer? - Alder fra: - Alder til:
• Har kommunen iverksatt spesielle tiltak eller tilbud rettet mot barn og unge når det gjelder skolevegring, spiseforstyrrelser eller andre tema dere vet unge sliter med?
  • Hvis ja, kan dere beskrive hvilke tema og tiltak dette er?
• Har kommunen, eller inngår kommunen/bydelen i samarbeid om, tverrfaglige oppsøkende behandlings- og/eller oppfølgingsteam innen psykisk helse? og rusarbeid? (ACT, FACT m.fl.)
  • Hvis ja, hvilke typer tverrfaglige oppsøkende behandlings- og/eller oppfølgingsteam (se Helsedirektoratet.no for definisjoner av ACT/FACT)? - ACT-team (etablert som et forpliktende samarbeid med spesialisthelsetjenesten):
• ACT-team (etablert som et forpliktende samarbeid med spesialisthelsetjenesten)
• FACT-team (etablert som et forpliktende samarbeid med spesialisthelsetjenesten)
• FACT ung-team (oppsøkende samhandlingsteam rettet mot barn og unge, etablert som et forpliktende samarbeid med spesialisthelsetjenesten)
  • Andre oppsøkende samhandlingsteam rettet mot voksne (i samarbeid med spesialisthelsetjenesten)
  • Kommunalt oppsøkende behandlings- og/eller oppfølgingsteam (ikke i samarbeid med spesialisthelsetjenesten)
  • Andre oppsøkende samhandlingsteam rettet mot barn og unge
  • Andre typer team, hvilke
• Hvis ja, hvor mange årsverk totalt (fra kommunen og fra spesialisthelsetjenesten) inngår i:
  • ACT-team
  • FACT-team
  • FACT ung-team
• Hvis ja, hvor mange årsverk i finansierer kommunen/bydelen for:
  • ACT-team?
  • FACT-team?
  • FACT ung-team?
• Hvis ja, har teamet kompetanse innen rusmiddelproblemer? (ACT-team, FACT-team og FACT ung-team)
• Hvis ja, hvor godt vurderer dere at samarbeidet med spesialisthelsetjenesten fungerer (ACT-team, FACT-team og FACT ung-team)
• Hva skal til for at samarbeidet med ACT-teamet blir bedre?
• Hva skal til for at samarbeidet med FACT-teamet blir bedre?
• Hva skal til for at samarbeidet med FACT ung-teamet blir bedre?
• Har dere andre kommentarer eller innspill til hvordan FACT/ACT-teamene fungerer?

[1] https://www.helsedirektoratet.no/tema/lokalt-psykisk-helse-og-rusarbeid/act-og-fact-team

[2] https://www.napha.no/content/13921/ACT--og-FACT-team         

Det er 347 kommuner/bydeler som har svart (93 prosent) på spørsmålet om kommunen driver oppsøkende sosialt arbeid rettet mot ungdom (f.eks. utekontakter/-ungdomskontakter/ ungdomsteam, FACT/ACT team). Av disse har 167 kommuner/bydeler oppgitt at de har slik aktivitet, og dette utgjør 48 prosent av kommunene/bydelene. Det samme spørsmålet inngikk i 2017 og da var det 41 prosent som svarte at kommunen driver oppsøkende sosialt arbeid rettet mot ungdom, så det er en liten økning.

Fordelingen etter kommunestørrelse og fylker er vist i hhv. figur 12.1 og figur 12.2 for 2022 og 2023, og som tidligere er det en tydelig sammenheng med kommunestørrelse og sannsynligheten for å drive oppsøkende arbeid rettet mot ungdom.

Figur 12.1      Andel kommuner som oppgir at de driver oppsøkende sosialt arbeid rettet mot ungdom. Kommunestørrelse 2022 og 2023.

Figur 12.2      Andel kommuner/bydeler som oppgir at de driver oppsøkende sosialt arbeid rettet mot ungdom. Fylke, 2022 og 2023.

MÅLGRUPPE FOR ARBEIDET

Basert på åpne svar i 2022 etablerte vi kategorier for å se omfang av ulike tilbud, se tabell 12.1. Av de 167 kommunen/bydelen som oppgir at de har oppsøkende sosialt- og/eller helsefaglig arbeid rettet mot ungdom, er det flest som oppgir at de har det for risikoutsatt ungdom generelt. Totalt utgjør dette 35 prosent av alle kommuner/bydeler. Like mange har slikt oppsøkende arbeid rettet mot ungdommer generelt, 33 prosent har oppsøkende virksomhet rettet mot skoleelever i grunnskolen, mens 31 prosent har oppsøkende virksomhet rettet mot unge med rusmiddelproblemer. Det er kun to prosent som svarer «Andre», så kategoriene dekker svært godt.

Tabell 12.1    Antall og andel som svarer på hvem som er målgruppen for oppsøkende sosialt- og/eller helsefaglig arbeid rettet mot ungdom? (flere kryss mulig) 2023.

Det er sterk korrelasjon mellom målgruppene, dvs. de samme kommunene har tilbud til flere av målgruppene. Som vist i figur 12.3 er det 56 prosent av alle kommuner/bydeler som ikke har tilbud til noen av gruppene, og da 44 prosent som har tilbud til minst én av gruppene. Det er for eksempel 6 prosent som har tilbud til fire av gruppene i tabellen over.

Figur 12.3      Prosent som svarer på antall av gruppene som er i målgruppen for oppsøkende sosialt- og/eller helsefaglig arbeid rettet mot ungdom. 2023.

Som vist i figur 12.4, er det flest som har en nedre aldersgrense på 12 år (n=34) og 13 år (n=44) og intervallet er 8-18 år, mens den øvre aldersgrensen er spredt fra 12 til 30, der flest har 18 år (n=25) og 25 år (n=24).

Figur 12.4      Antall kommuner/bydeler etter hvilken nedre og øvre alder de oppgir for oppsøkende sosialt- og/eller helsefaglig arbeid rettet mot ungdom. 2023.

Det er 205 kommuner/bydeler (60 prosent) som oppgir at de har iverksatt spesielle tiltak eller tilbud rettet mot barn og unge når det gjelder skolevegring, spiseforstyrrelser eller andre tema dere vet unge sliter med. Når vi spør hva dette er, er det 204 som gir en beskrivelse. Vi tar med noen eksempler:

• Mestringsgruppe og selvhjelpsgrupper
• Temakvelder med særlig fokus på ulike aktuelle temaer unge sliter med.
• Ressursteam 15-24 for å forebygge frafall fra skole, arbeid, og aktivitet.
• Ansatt ernæringsfysiolog i skolehelsetjenesten.
• Psykolog og miljøterapeut i skolen
• Har ungdomsteam med kommunepsykolog, skolehelsesykepleiere, miljøterapeut, og kliniske konsulenter.
• BTI-modellen implementeres for utsatte barn og unge.
• Temagrupper i skolen som gutte- og jentesnakk.
• Skolelos, Ungdomslos, LOS-funksjon, LOS-tilbud.
• Skolevegringsteam
• Tverrfaglig samarbeid mellom helse og oppvekst og BTI.
• Drop-in helsestasjon og psykisk helse.
• Oppfølging av skolefravær og oppfølgingsteam.
• Elevtjenesta og individuelle tiltak mot skolevegring.
• Tilbud til ungdom som ikke fungerer på skolen, inkludert alternativ undervisning som BitFix Gaming.
• Prosjekt Ung for å hindre skolefrafall og utenforskap.
• Robust ungdom-initiativ.
• Ruskonsulent med lavterskeltilbud på skolen.
• Opprettelse av FACT Ung og Friskliv Ung.
• Psykologer og utekontakt jobber sammen med fokus på psykisk helse og rusproblemer.
• Sammenhengende arbeid mellom skolehelsetjenesten og rus/psykiatri.
• Organisatoriske endringer som inkluderingsteam på alle skoler og barnehager.
• Økt stillinger til enhet Helse barn og unge.
• Tverrfaglig drøftingsteam/ressursteam

Det er 347 kommuner/bydeler (93 prosent) som har svart på spørsmålene om oppsøkende behandlings – og/eller oppfølgingsteam i 2023. Som vist i tabell 12.2 svarer 59 prosent av kommunene/bydelene at de har, eller inngår i samarbeid om tverrfaglige oppsøkende behandlings- og/eller oppfølgingsteam innen psykisk helse- og rusarbeid. Dette er omtrent som i 2022.

Tabell 12.2    Antall og andel som svarer på om kommunen har, eller inngår i samarbeid om tverrfaglige oppsøkende behandlings- og/eller oppfølgingsteam innen psykisk helse- og rusarbeid. 2020 - 2023.

Av de som oppgir at de har, eller inngår i samarbeid om, tverrfaglige oppsøkende behandlings- og/eller oppfølgingsteam innen psykisk helse- og rusarbeid, er det 68 prosent som oppgir at de har, eller er en del av, et FACT-team, mens 18 prosent har andre oppsøkende samhandlingsteam rettet mot voksne og 19 prosent har kommunalt team som ikke er i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Det er 19 prosent av kommunene/bydelene som oppgir at de har FACT ung-team, mens 11 prosent har andre oppsøkende samhandlingsteam rettet mot barn og unge. Det er en liten økning i andel som oppgir at de har FACT-team, fra 61 prosent i 2021 til 68 prosent i 2023. For FACT ung, er det en økning fra 8 til 19 prosent i samme periode. Det er nedgang i de andre team-typene i samme periode.

Tabell 12.3    Antall og andel som svarer på om kommunen har, eller inngår i samarbeid om tverrfaglige oppsøkende behandlings- og/eller oppfølgingsteam innen psykisk helse -og rusarbeid, 2021 - 2023.

Under andre typer team, nevnes AAT, AFT og andre ambulante team/tjenester. Flere sier også at de er i gang med å etablere FACT Ung, FACT Eldre, D-FACT (digitalt) og FACT-S eller Ung Arena og andre team.

I 2023 har vi forsøkt å finne ut hvor mange årsverk det er i ulike team. Totalt beregner vi at det i 2023 minst er 947 årsverk i ACT og FACT-team, der 81 prosent av disse årsverkene utgjør FACT-team. Kommunene finansierer 342 av disse årsverkene (36 prosent). Ifølge disse beregningene er det hvert tredje årsverk i FACT-team som finansieres av kommunene, 45 prosent av FACT ung-årsverkene og 56 prosent av ACT-årsverkene.  Dette er de første anslagene, men de er for lave når vi ser på dekning, se tabell 12.5. Det er lavest dekning for ACT (67 prosent), og det er derfor der vi kan forvente at anslagene i størst grad er for lave.

Tabell 12.4    Antall og andel årsverk totalt i ulike team og antall og andel finansiert av kommunen, 2023.

Det var totalt 21 kommuner som oppga å ha ACT-team, og av disse er det 14 som har svart på årsverk i ACT-team totalt og 17 som har svart på hvor mange årsverk som er finansiert av kommunen. Dette betyr at vi har informasjon fra to av tre kommuner med ACT-team for antall årsverk, men 81 prosent dekning for kommunalt finansierte årsverk. Dette betyr at det sannsynligvis reelt sett er en del flere årsverk totalt i ACT-team enn de 54 som er oppgitt, og noen flere årsverk finansiert av kommunene enn de 30 som er oppgitt. Det er bedre dekning på FACT og FACT ung, men det er fortsatt en del som mangler, så antall årsverk er noe høyere enn det som fremkommer i tabell 12.5.

På den annen side kan antall årsverk totalt i ulike team være for høyt, dersom kommuner som har interkommunalt samarbeid om team alle har rapportert om totalt antall årsverk.

Tabell 12.5          Antall og andel årsverk totalt i ulike team og antall og andel finansiert av kommunen, 2023.

NAPHA har ansvar for å holde oversikt over ulike team og de oppgir at følgende oversikt er nær komplett:

Tabell 12.6    Antall team ifølge NAPHA sin oversikt, 2023.

Det er ikke alle som kjenner teamene så godt at de kan si hva de har kompetanse på, og dette kan skyldes at det er tidlig i samarbeidet. 77 prosent svarer at ACT har kompetanse innen rusmiddelproblemer, 91 prosent svarer at FACT har det, og 68 prosent svarer at FACT Ung har det.

Tabell 12.7    Antall og andel som svarer at teamet kompetanse innen rusmiddelproblemer, 2023.

Det rapporteres om godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten rundt teamene i 77-84 prosent av kommunene. Det er svært få som svarer dårlig og ingen som svarer svært dårlig.

Tabell 12.8    Hvor godt vurderer dere at samarbeidet med spesialisthelsetjenesten fungerer?

Det er 71 kommuner som har lagt inn en kommentar om hvordan FACT/ACT-teamene fungerer.

Vår kommune har "gitt fra seg" 0,2 årsverk for å bemanne opp FACT-teamet.  Vi er 6 kommuner som samarbeider sammen med DPS Lillehammer om FACT-teamet. Kostnadene til driften av teamet fordeles på alle parter etter fordelingsnøkkel.

Det er gitt kommentarer fra noen av de som ikke har svart på antall årsverk:

ACT er eit samarbeid mellom 7 kommuner på sunnmøre. Ikkje oversikt over årsverk. Vi betaler styk pris pr bruker med vedtak, 40 000 pr år

FACT-team for voksne er organisert i spesialisthelsetjenesten (Ringeriksregion). Kommunen yter tjenester inn, men det er ikke beregnet inn en bestemt stillingsbrøk.  Tilsvarende er FACT-ung organisert i spesialisthelsetjenesten (Hallingdalskommunene). Det er øremerket 0,2 årsverk som har deltatt i opplæring, men vi har ikke hatt personsaker.

Flakstad kjøper sin del av tjenesten da vi har for lite ressurser til å kunne gå inn med årsverk.

Kommunen betaler ein sum pr person pr år for å få hjelp av ACT-teamet.

Kommunen kjøper tjenesten fra ACT. Pr. nå har vi kjøpt tjenester for 4 personer. Dette er et interkommunalt samarbeid

Vestnes inngår i FACT team saman med dei andre Romsdals kommunane og vert fakturert etter fordelingsnøkkel.

Noen kommenterer på om de har kompetanse innen rusmiddelproblemer:

Ansatt Fact-team starter på videreutdanning rus høst-23.

En del oppgir når FACT ble etablert, eller at de er i prosess med å etablere FACT-team.

Noen oppgir at samarbeidet har blitt bedre:

Bedre, og mer etter kommunens behov, inntak i FACT.

At behovet varierer:

Behovet og hyppighet for samarbeid varierer noe i perioder.

Bydelene i Oslo:

Bydelen opplever at spesialisthelsetjenesten er premissleverandør i FACT-samarbeidet. Bydelen opplever videre at andre deler av DPS fraskriver seg ansvar for ambulerende oppfølging og henviser til FACT.

De 11,5 årsverkene som er lagt som finansiert av kommunen, er kun de årsverkene Velferdsetaten finansierer. I tillegg finansierer bydeler og spesialisthelsetjenesten sin andel.

Litt utfordrende med ansatte med forskjellig ledertilknytning. Inntak styres fra spesialisthelsetjenesten, liten mulighet for påvirkning fra bydelen

En kommune ville ha mer detaljerte spørsmål fordi de har flere FACT-team:

Det er forskjell på samarbeidet innad i FACT og med akuttdelen av spesialisthelsetjenesten. Det hadde vært ønskelig at det var mer spesifisert i spørsmålene. Fact er en god måte å jobbe med pasientgruppa på, men det tar tid å etablere god drift og få teamet til å fungere optimalt.

En del oppgir at samarbeidet fungerer godt

Det er jobbet godt med samarbeidet inn mot kommunene.

FACT teamene fungerer godt og en er likeverdige partnere mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. En ser gode resultater.

Ganske nyoppstartet, men ser ut til å fungere bra,

godt samarbeid - videre fokus på å få til noen sammen videre fremover

Godt samarbeid i de sakene vi har.

Samarbeidet fungerer godt, og det er en faglig trygghet for rus og psykisk helsetjeneste at det kan henvises til FACT

Noen erfarer at inntakskriteriene i FACT er for strenge:

Det er kun en relativ liten pasientgruppe som oppfyller vilkårene for å bli tatt opp i FACT-team.

FACT Østre Agder har kun psykose som inntakskriterier.

Inntakskriterier til FACT kan oppleves som svært avgrenset i forhold til hvilke pas som burde fått denne type oppfølging.

Smale inntaksvilkår. Flere i grenseland som kunne ha nyttiggjort seg tilbud

En av kommunene oppgir at det er viktig å bygge tillit og at FACT er bra, men at trenger mer samarbeid og økt tilgjengelighet:  

FACT gir et godt tilbud til brukene/pasienten i FACT. Kunne vært bedre samarbeid mellom FACT og øvrige deler av kommunens psykiske helse og rustilbud.

Fungerer bra, men har begrensninger spesielt i forhold til tilgjengelighet (FACT er kun aktive på dagtid på hverdager).

Andre oppgir at FACT-teamet evalueres, eller at de har inngått interkommunalt samarbeid. Andre oppgir at det er mye tvang i FACT:

FACT-teamet har svært mange tvangssaker, TUD er lagt til dette teamet. Det medfører uønskede konsekvenser for kommunen som unødvendig ressursbruk, uavklarte ansvarsforhold og roller, ulike tilnærminger til brukere.

Noen steder er oppgavefordeling og finansieringen nødvendig å forbedre eller tydeliggjøre:

Hvilke oppgaver FACT skal gjøre og ikke må komme tydeligere frem, slik det er nå er det tidvis veldig forvirrende

Samarbeidet fungerer bra, men det må på plass en egen betalingsmodell. Det koster kommunene mye penger når vi skal betale for tre ulike team. I tillegg har spesialisthelsetjenesten organisert de ulike FACT-teamene i ulike enheter/ avdelinger og det er vanskelig for kommunen å orientere seg i dette.

Ynskjer betre organisering og forventningsavklaring.

Mangelen på arbeidskraft kan påvirke tilbudet:

Spesialisthelsetjenesten har utfordringer med å rekruttere i sine spesialiststillinger, noe som påvirker tilbudet til innbyggerne.

Nye brukere kan nås gjennom team og de kan fungere som en god kobling mellom tjenestenivåene:

Vi ser at teamet når ut til de som ikke klarer å ta imot tjenester fra ROP-tjenesten

Viktig samarbeidspartner som er link inn mot spesialisthelsetjenesten.

Det er 167 kommuner/bydeler som oppgir at de driver oppsøkende sosialt/helsefaglig arbeid rettet mot ungdom (f.eks. utekontakter/ungdomskontakter/ungdomsteam, FACT/ACT team), og dette utgjør 48 prosent av kommunene/bydelene som har svart. Det samme spørsmålet inngikk i 2017 og da var det 41 prosent som svarte at kommunen driver oppsøkende arbeid mot ungdom, så det er en liten økning.

Det er 205 kommuner/bydeler (60 prosent) som oppgir at de har iverksatt spesielle tiltak eller tilbud rettet mot barn og unge når det gjelder skolevegring, spiseforstyrrelser eller andre tema unge sliter med. Når vi spør hva dette er, er det 204 kommuner/bydeler som gir en beskrivelse. Eksempler er at psykisk helse samarbeider med skoler og skolehelsetjenesten, de har tverrfaglige samarbeidsteam eller ungdomsteam, noen har forebyggende tiltak eller lavterskeltjenester, selvhjelpsgrupper eller inkluderingsteam.

NAPHA holder oversikt over ACT og FACT i drift, i forprosjekt og nedlagte team. I 2023 var det 83 FACT-team for voksne i drift, 24 FACT-Ung team og ytterligere 10 team som ikke nødvendigvis følger kravene til FACT-modellen.

Av de 59 prosentene av kommunene/bydelene som oppgir at de har, eller inngår i samarbeid om tverrfaglige oppsøkende behandlings- og/eller oppfølgingsteam innen psykisk helse- og rusarbeid, er det 10 prosent som oppgir ACT-team, 68 prosent FACT-team, 19 prosent FACT Ung-team, og 18 prosent som oppgir at de inngår i andre typer samhandlingsteam rettet mot voksne i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

I 2023 har vi forsøkt å estimere hvor mange årsverk det er i ulike team. Totalt beregner vi at det i 2023 minst er 947 årsverk i ACT og FACT-team, der 81 prosent av disse årsverkene utgjør FACT-team. Kommunene finansierer 342 av disse årsverkene (36 prosent). Ifølge disse beregningene er det hvert tredje årsverk i FACT-team som finansieres av kommunene, og 45 prosent av FACT ung-årsverkene og 56 prosent av ACT-årsverkene.  Dette er de første anslagene, som kan være litt for lave (ikke alle har oppgitt årsverk) og litt for høye (flere kommuner rapporterer samme tall fra interkommunale team).