Lokaliseringsteknologi til hjemmeboende personer med demens (NKI) (F) (K)
Lokaliseringsteknologi til hjemmeboende personer med demens Kommune
Lokaliseringsteknologi til hjemmeboende personer med demens Fylke
statistikk kommer
Indikatoren viser hvor stor andel av hjemmeboende tjenestemottakere med en registrert demensdiagnose, som har lokaliseringsteknologi fra kommunen.
Resultater
I 2020 var det 20 768 hjemmeboende personer registrert med en demensdiagnose som mottok kommunale helse- og omsorgstjenester. Av disse var 4,5 prosent registrert som mottakere av tjenesten lokaliseringsteknologi.
Det er store variasjoner mellom fylkene. I Oslo hadde 18,5 prosent av de hjemmeboende tjenestemottakerne med demensdiagnose lokaliseringsteknologi fra kommunen. I Nordland var andelen på kun 0,9 prosent.
Rundt en tredjedel av landets kommuner har i 2020 rapportert til Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) at det er tjenestemottakere med demens som mottar lokaliseringsteknologi i kommunal regi.
Grunnet svakheter ved datagrunnlaget publiseres det ikke resultater for perioden før 2020.
Om indikatoren
Beregninger viser at det var rundt 100 000 personer med demens i Norge i 2020. Hvor mange nye som får demenssykdom hvert år er fortsatt usikkert, men det anslås at 236 000 personer vil ha demenssykdom i 2050. Sykdomsforløpet kan variere. Det vanligste er gradvis nedsatt mestringsevne. Symptomene er ofte få og knapt merkbare i starten, men blir etter hvert flere og tydeligere. Ofte utvikles demens over en 10–12-årsperiode.
Å få bevege seg så fritt som mulig har stor betydning for livskvaliteten til personer med demens. Lokaliseringsteknologi gir økt trygghet både for personer med demens og pårørende, når personer med demens beveger seg ute. Alternativet til lokaliseringsteknologi er ofte at personen enten ikke får gå ut, konstant må følges av andre, eller at personen går seg vill - til stor engstelse for alle parter og med mulig leteaksjon som følge. I tillegg er det fare for at personen kan komme i farlige situasjoner.
I Nasjonal faglig retningslinje for demens er det en sterk anbefaling om at kommunen bør gi råd og informasjon til personer med demens og deres pårørende, om hvordan velferdsteknologi kan bidra til bedre mestring av egen livssituasjon og helse, samt at kommunen ved behov bør tilby velferdsteknologiske løsninger og tjenester.
Det er behov for å holde oversikt over i hvilken grad lokaliseringsteknologi tilbys og tas i bruk for hjemmeboende personer med demens. Det er ikke et mål om at alle hjemmeboende personer med demens skal motta lokaliseringsteknologi i kommunal regi. Målet er at alle hjemmeboende personer med demens får vurdert sitt behov for lokaliseringsteknologi, og at de som vil kunne ha nytte av dette, får tilbud om dette fra kommunen. Hensikten med indikatoren er å følge med på om teknologien tildeles i kommunene og om bruken er på et forsvarlig nivå. Det er også et mål om å begrense uønsket variasjon mellom kommunene.
Forbehold ved tolkning
Ved innrapporteringen av 2019-data til KPR var det tekniske utfordringer med rapportering av velferdsteknologiske løsninger, herunder lokaliseringsteknologi. Feilen medførte at en del kommuner ikke fikk innrapportert teknologiene. Det kan være noe etterslep av feilen for enkelte kommuner også i 2020. For disse kommunene kan det bety at det er tildelt lokaliseringsteknologi til personer med demens, men at det har ikke kommet med i rapporteringen og kommunen dermed vises med nullverdier.
Små kommuner kan også ha tilbud om lokaliseringsteknologi, men av ulike grunner ikke ha noen brukere av tjenesten.
Mange personer med demens mangler diagnose. I tillegg blir ikke alltid foreliggende diagnose rapportert inn til KPR. Nevneren, eller sammenligningsgrunnlaget for indikatoren, er derfor lavere enn det reelle antallet hjemmeboende tjenestemottakere med en demenssykdom.