Brukermedvirkning

Helsedirektoratets gjeldende veileder for tjenester til mennesker med store og sammensatte behov løfter "Hva er viktig for deg?"-skjema (og holdning) fram som et essensielt spørsmål i tjenesteutøvers møte med brukerne. Helhetlige pasient- og brukerforløp med brukeren i sentrum er et mål beskrevet i en rekke offentlige dokumenter fra helsemyndighetene de siste årene (se for eksempel Opptrappingsplanen for psykisk helse St.meld.nr. 63, 1997-1998, Samhandlingsreformen (St.meld.nr. 47 (2008-2009) og Folkehelsemeldingen – "Mestring og muligheter" (Meld. St. 19 (2014-2015)). I målbeskrivelsene innenfor pakkeforløp for psykisk helse og rus (fra høsten 2022 kalt "Nasjonale pasientforløp for psykisk helse og rus") er økt brukermedvirkning og brukertilfredshet helt sentrale mål[1]. I 2021 publiserte Langøien et al. et forskningskart med 54 kunnskapsoppsummeringer på effekt av brukermedvirkning på psykisk helse- og rusfeltet ¹²¹. Et av hovedfunnene var at hovedvekten av oversiktene omhandlet brukermedvirkning på individnivå, få omhandlet tjenestenivå og én systemnivå.

Helsedirektoratet har engasjert forskere ved UiT Norges Arktiske Universitet for å gjennomgå den kvalitative forskningslitteraturen på brukermedvirkning innen psykisk helse og rus i Norden og Sápmi 2012-2022.[2]

Hovedfunnene er presentert inn i følgende kategorier:

1. Individnivå og tjeneste- og systemnivå
2. Livsløpsperspektiv
3. Tema med tilhørende hovedstrømninger

Helsedirektoratet vil i 2024 komme med råd for brukermedvirkning.

Noen kommuner forsøker å sikre brukerperspektivet ved å ansette folk med erfaringskompetanse i tjenestene. Vi har også i tidligere år kartlagt om noen av årsverkene i psykisk helse- og rusarbeid inkluderer ansatte med brukererfaring/erfaringskompetanse, og vi også har spurt om hvilken rolle disse personene har i jobben sin. Flere av spørsmålene er utarbeidet i samarbeid med Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helsearbeid.

1]https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/pakkeforlop-for-psykisk-helse-og-rus           

[2] https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/kvalitativ-forskning-pa-brukermedvirkning-innen-psykisk-helse-og-rus-i-norden-og-sapmi-2012-2022

I 2023 er følgende spørsmål tatt med i kartleggingen:

• I hvilken grad sikrer kommunen/bydelen brukermedvirkning innen psykisk helse- og rusarbeid:
  • for den enkelte bruker (individnivå) i tjenesteutvikling?
  • på systemnivå i tjenesteutvikling?
  • gjennom systematisk samarbeid med lokale/regionale bruker- og pårørendeorganisasjoner?
  • gjennom systematisk samarbeid med sentrale/nasjonale bruker- og pårørendeorganisasjoner?
• Har kommunen på en systematisk måte innhentet brukererfaringer innen psykisk helse- og rusarbeid i løpet av de siste 12 månedene som grunnlag for kvalitetsforbedring av tjenestene? (FIT, brukerråd, brukerundersøkelser e.l.)
• Tilbakemeldingsverktøy mellom tjenesteyter og bruker
  • "Hva er viktig for deg?" - skjema (PSFS)
  • Brukerråd
  • Brukerundersøkelse (KS, Bedre kommuner, andre?
  • Bruker- og pårørendeorganisasjoner
  • Annet, hva.
• Hvilket tilbakemeldingsverktøy er benyttet?
  • KOR/PCOMS (Klient- og resultatstyrt praksis (KOR)), også kjent som PCOMS (The Partners for Change Outcome Management System)
  • FIT, nettbasert (for eksempel MyOutcomes, OpenFIT, FIT Outcomes, Better Outcomes)
  • FIT, papir
  • NORSE Feedback
  • Annet, hva
• I hvilken grad vil dere si at tjenestetilbudet i det kommunale psykisk helse- og rusarbeidet i deres kommune er recovery-orientert?
  • Hva gjør at dere i stor grad arbeider recovery-orientert?
  • Hva gjør at dere i liten grad arbeider recovery-orientert?

Følgende spørsmål om årsverk med erfaringskompetanse ble også inkludert i 2023:

• Inkluderer noen av årsverkene i tjenester for voksne ansatte med erfaringskompetanse/bruker- og/eller pårørendeerfaring med psykiske og/eller rusrelaterte vansker/lidelser?
  • Hvis ja, hvor mange årsverk?
• Hvilken rolle har personen(e)/årsverkene med erfaringskompetanse i tjenestene til voksne?
  • Bidrar i arbeidet med enkeltbrukere
  • Bidrar på systemnivå i planlegging og utvikling av tjenesten
  • Bidrar i prosjektarbeid
  • Kontakt med brukerorganisasjoner
  • Kontakt med pårørende
  • Annet, hva?
• Har dere planer om å ansette personer med erfaringskompetanse?
  • Beskriv årsakene til at dere har planer om å ansette personer med erfaringskompetanse (åpent)
  • Beskriv årsakene til at dere ikke har planer om å ansette personer med erfaringskompetanse (åpent)
  • Beskriv årsakene til at dere er usikre på om dere vil ansette personer med erfaringskompetanse (åpent)
• Inkluderer noen av årsverkene i tjenester for barn og unge ansatte med erfaringskompetanse/bruker- og/eller pårørendeerfaring innen psykiske og/eller rusrelaterte vansker/lidelser?
  • Hvis ja, hvor mange årsverk?

[

Som vist i tabell 14.1 er det 82 prosent av kommunene/bydelene som svarer at de i svært stor eller i stor grad sikrer brukermedvirkning for den enkelte bruker (individnivå), mens langt færre (31 prosent) svarer at de i samme grad sikrer brukermedvirkning på systemnivå i tjenesteutviklingen.

Tabell 14.1    Antall og andel kommuner/bydeler etter svar på i hvor stor grad de sikrer brukermedvirkning på individnivå og på systemnivå, 2021 - 2023.

Det ble fra 2021 tatt med to nye spørsmål om samarbeid med hhv. lokale/regionale og sentrale/nasjonale bruker- og pårørendeorganisasjoner. Som vist i tabell 14.2 er det 18 prosent som svarer at de i stor eller svært stor grad har samarbeid med disse organisasjonene, mens 36 prosent svarer at de i svært liten eller i liten grad har samarbeid med disse.

Det er noen færre som svarer at de ikke finnes lokalt/regionalt i 2023 enn i 2021, men det er vanskelig å si om dette skyldes at det etableres flere lokale eller regionale bruker- og pårørendeorganisasjoner.

Tabell 14.2    Antall og andel etter svar på grad av systematisk samarbeid med lokale/regionale bruker- og pårørendeorganisasjoner, 2021 - 2023.

Som vist i tabell 14.3 er det 11 prosent av kommunene/bydelene som oppgir at de i stor grad har kontakt med sentrale/nasjonale bruker- og pårørendeorganisasjoner, mens 33 prosent oppgir at de i svært liten grad har samarbeid med disse. Det er særlig en stor andel av de største kommunene utenom Oslo som oppgir å ha stor grad av samarbeid med lokale og regionale organisasjoner, se figur 14.2.

Tabell 14.3    Antall og andel etter svar på grad av systematisk samarbeid med sentrale/nasjonale bruker- og pårørendeorganisasjoner, 2021 - 2023.

Figur 14.1      Prosent av kommunene/bydelene som svarer at de i svært stor eller i stor grad har systematisk samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner på ulike nivå. Kommunestørrelse, 2023.

Det er ingen systematiske forskjeller mellom kommuner i ulike fylker.

På spørsmålet om kommunen/bydelen på en systematisk måte har innhentet brukererfaringer innen psykisk helse- og rusarbeid i løpet av de siste 12 månedene som grunnlag for kvalitetsforbedring av tjenestene, svarte 45 prosent (n=156) at de hadde det i 2023. Det er en liten nedgang fra 51 prosent i 2022, men tallene har ligget stabilt på mellom 42-45 prosent de siste seks årene.

Figur 14.2      Prosent av kommunene/bydelene som svarer at de har en systematisk måte innhentet brukererfaringer innen psykisk helse- og rusarbeid i løpet av de siste 12 månedene som grunnlag for kvalitetsforbedring av tjenestene. Kommunestørrelse, 2018-2023.

Figur 14.3      Prosent av kommunene/bydelene som svarer at de har en systematisk måte innhentet brukererfaringer innen psykisk helse- og rusarbeid i løpet av de siste 12 månedene som grunnlag for kvalitetsforbedring av tjenestene. Fylke, 2020-2023.

Vi spurte også om på hvilken måte brukererfaringer er hentet inn (tabell 14.4), og det er i 2022 totalt 71 prosent av kommunene/bydelene som har benyttet tilbakemeldingsverktøy mellom tjenesteyter og bruker. Det er 21 prosent av kommunene som oppgir at de har benyttet seg av "Hva er viktig for deg?"-skjema (PSFS), mens 39 prosent svarte at de har hatt brukerråd og 45 prosent har hatt brukerundersøkelse. Det er 37 prosent av kommunene som har innhentet brukererfaringer gjennom bruker- og pårørende-organisasjoner. Dette var en ny svarkategori i 2021, og da var det 20 prosent som hadde benyttet slike. Gjennom perioden er det særlig økning i tilbakemeldingsverktøy mellom tjenesteyter og bruker, og i andel som henter inn brukererfaringer fra bruker- og pårørendeorganisasjoner.

Tabell 14.4    Metode for innhenting av brukererfaringer, antall og andel, 2019 – 2023.

De 35 kommunene som har svart 'Annet', oppgir blant annet at de har bruker- og pårørendekvelder på lavterskeltilbud, at de bruker erfaringskonsulent eller at de har interkommunalt brukerpanel, at de har et eget spørreskjema som de har utviklet og noen nevner svar på neste spørsmål, for eksempel FIT.

De 110 kommunene/bydelene som svarte at de hadde benyttet tilbakemeldingsverktøy, fikk spørsmål om å oppgi hvilke verktøy som hadde blitt benyttet. Svarfordelingen er gitt i tabell 14.5 og viser at nettbasert FIT er det mest populære med 73 prosent. FIT i papirutgave er også krysset av hos 16 prosent av de 110 kommunene, mens KOR/PCOMS er benyttet av 4 prosent. Det er 20 prosent som benytter NORSE Feedback og det er like mange kommuner som svarer det i 2022 og i 2023 (n=22).

Tabell 14.5    Hvilket tilbakemeldingsverktøy er benyttet? 2019 - 2023.

I 2017 ble kommunene for første gang spurt om i hvilken grad de vil si at tjenestetilbudet i det kommunale psykisk helse- og rusarbeidet i deres kommune er recovery-orientert, og det samme spørsmålet ble stilt i årene etter. Med recovery-orientert menes det at tjenestene har fokus på bedringsprosesser, selvbestemmelse og selvstyring med personen i fokus. Resultatene er presentert for de syv siste årene i figur 14.4. Det er en gradvis økning i andel som svarer i stor eller i svært stor grad fra frem til og med 2021, men det er en liten nedgang to siste år. 

Figur 14.4      I hvilken grad vil dere si at tjenestetilbudet i det kommunale psykisk helse- og rusarbeidet i deres kommune er recovery-orientert? 2017-2023.

Det er noen systematiske forskjeller etter kommunestørrelse (se figur 14.5) og noe variasjon etter fylke (figur 14.6) og færrest kommuner svarer slik i Møre og Romsdal og i Nordland, og flest i Rogaland.

Figur 14.5      Prosent av kommunene/bydelene som svarer at tjenestetilbudet i det kommunale psykisk helse- og rusarbeidet i deres kommune i stor grad eller i svært stor grad er recovery-orientert. Kommunestørrelse, 2023.

Figur 14.6      Prosent av kommunene/bydelene som svarer at tjenestetilbudet i det kommunale psykisk helse- og rusarbeidet i deres kommune i stor grad eller i svært stor grad er recovery-orientert. Fylke, 2023.

Det er 215 kommuner/bydeler som har beskrevet hva som gjør at de i stor grad arbeider recovery-orientert. Eksempler på svar er:

• "Hva er viktig for deg"? Systematiske kartleggingsverktøy, fokus på egne ressurser fremfor diagnose, målrettet miljøarbeid, KID og KIB-kurs, FACT som samarbeidsmodell og dertil tilhørende verktøy
• Alle medarbeidere fått opplæring som gikk over et år i 2018. Brukerens egen mestring og deltakelse er sentrale målsettinger i vårt arbeid.
• Brukar sine ønsker er alltid utgangspunkt for oppfølginga. Nokon tilsette jobbar meir med dette enn andre tilsette.
• Bruker er ekspert i eget liv, vi støtter i tilfriskningsprosessen jobber sammen med bruker slik at de skal kunne nå sine mål, ha en meningsfull og tilfredsstillende tilværelse   styrkebasert kartlegging med fokus på livskvalitet tilbyr IMR kurs.
• Det er et høyt fokus på å tilby tjenester med bakgrunn i hva som er viktig for hver enkelt innbygger. Eks har vi opprettet en fase 2- oppfølging i en samlokalisert bolig. Beboere i gode bedringsløp motiveres til egenmestring for å kunne flytte til lavere omsorgsnivå, med i den visshet at de fortsatt har mulighet til oppfølging fra personalbasen eller komme til aktivitetssenteret ved behov.  Bydelen har også de senere årene satset på å utvikle tjenestene slik at flere innbyggere som har hatt plass på institusjonen, har blitt bosatt i bydelen. Det er ikke mulig å lykkes uten å være recovery-orientert.
• Enkelte avdelinger bruker konsekvent FIT, andre ikke. Revurderinger skal skje i samarbeid med bruker. Vi er med i recovery-nettverk.
• Fokuset er brukerens ønske og behov/mål. At det er brukerens selv som vet hva som skal til og hvilken vei den må gå for å nå sitt mål. Det er ikke hjelperen som sitter på løsningen. Skal en lykkes med bedring/endring må vi ha fokus på ressursene til brukeren og la brukeren selv oppleve at hun/han tar styring/ansvar for sin egen bedring. Vi har stort fokus på en bærende relasjon som følger over tid, og gjennom den motivere og støtte for å jobbe med endring eller bedring.
• Jobber etter systemisk praksis. Plasserer problem i relasjoner, ikke i person. Jobber med systemet rundt bruker. Tilfører livet "noe" for å skape endring/bedring.
• Jobber i et salutogenetisk perpektiv med fokus på allianse, recovery og målrettet arbeid
• Kommunen har utviklet et eget fagprogram for recovery-basert og hverdagsmestrende praksis. Kommunen har også utviklet en egen håndbok for praksis.
• Pasientoppfølgingen har fokus på selvbestemmelse, bedring og med fokus på fremtidsplaner (aktivitet og meningsfylt hverdag)
• Som hjelpere søker vi å støtte den enkelte i sin personlige prosess, bidra til gode sosiale rammevilkår, støtte opp om meningsfulle hverdager og et godt liv.
• Teamene utfører tjenester ut fra en relasjonell tilnærming hvor hver bruker får en primær og en sekundærkontakt. Det gjøres en grundig kartleggingssamtale som heter «Hva er viktig for deg?» hvor man ønsker å avdekke ulike behov som eksempelvis psykisk uhelse, avhengighet, nettverk, fysisk helse, arbeid, aktivitet, økonomi og åndelighet. Det er ønskelig at bruker setter opp noen delmål og fremtidige mål som vedkommende med bistand av primærkontakt kan jobbe mot. Bruker signerer et samtykkeskjema utarbeidet av tjenesten hvor bruker selv kan velge om primærkontakt eksempelvis kan ta kontakt med pårørende, NAV etc. Bruker informeres tydelig om at tjenestene er frivillig og at det fordrer et samarbeid for å få til en bedringsprosess. Tjenestene er opptatt av å jobbe for at bruker skal bli trygg i relasjonen, bli mer selvstendig og gradvis klare ta mer og bedre ansvar for sitt liv.
• Vi bruker f.eks erfaringskonsulent.
• Vi involverer pårørende og brukerorganisasjoner, vi bruker FIT, vi har fokus på aktivitet og fellesskap (stort aktivitetshus med mange ulike aktiviteter) Inn på Tunet gårder, Uteliv (naturterapi) og musikkterapi. Vi samarbeider med flere kompetansesentre. Har noe fokus på arbeid, men her har vi et utviklingspotensial (særlig rus). Vi har fokus på kompetansebygging i tjenesten. de fleste har gått MI kurs, alle avdelinger har fått opplæring i traumesensitiv tilnærming, vi har flere ansatte med kognitiv videreutdanning, vi har en master i medborgerskap og samhandling, flere videreutdanninger innen rus. Åpen dialog og nettverksmetode - prøver å sette dette mer i system (ser dette i sammenheng med Oppvekstreformen og Familieråd som Barnevern bruker).
• Viktig å kartlegge hvilke ressurser/styrker brukeren har, for å finne mestringsorienterte fremgangsmetoder og dermed legge til rette for økt brukermedvirkning via bl.a. motivasjonsarbeid og bruk av aspekter fra positiv psykologi.

Analyser av disse svarene kunne være egnet som en masteroppgave i tillegg til gjennomføring av dybdeintervju i noen av kommunene. Det er mye interessant i disse svarene, og recovery-tenkningen virker å være dynamisk og kanskje i endring. Med knappe ressurser i mange kommuner kan tilnærmingen også brukes som argument for å gi mindre bistand, men det er også kommentarer som handler om at det nå er veldig vanskelig å stille krav til brukere i aktiv rus og dermed vanskeligere å bistå.

Det er seks kommuner som har svart på hvordan de ikke arbeider recovery-orientert og de har svart:

• Har ikke aktuelle pasienter på dette tidspunkt, mangler kompetansen.
•  
• Ukjent begrep for mange.
• Vi har lite eller ingen kandidater.
• Vi jobber ikke systematisk med dette.
• Vi jobber mer med kognitiv metode.

Det var i 2019 totalt 27 prosent av alle kommunene som svarte at de hadde ansatte med erfaringskompetanse/brukererfaring innen psykisk helse og/eller rus, i 2020 var andelen 37 prosent og i 2021 totalt 38 prosent. I 2022 er det 42 prosent av kommunene som har ansatte med erfaringskompetanse i tjenester rettet mot voksne. I 2023 er andelen 40 prosent (n=142 kommuner/bydeler svarer ja) og det er 354 som har svart (95 prosent).

Det betyr at det er en økning på 13 prosentpoeng i andel kommuner som har ansatte med erfaringskompetanse/brukererfaring fra 2019 til 2023. Som vist i figur 14.7 er andel kommuner som har ansatte med denne typen kompetanse betydelig høyere blant store kommuner enn blant de mindre. Det er også betydelig variasjon mellom fylker, se figur 14.8.

Figur 14.7      Prosent av kommunene som rapporterer at de har ansatte med erfaringskompetanse/brukererfaring. Kommunestørrelse, 2022.

Figur 14.8      Prosent av kommunene som rapporterer at de har ansatte med erfaringskompetanse/brukererfaring. Fylke, 2022.

I 2019 beregnet vi at det var 167 årsverk totalt i landet som ble utført av personer med erfaringskompetanse/brukererfaring. I 2021 ble det rapportert om 205 årsverk, og i 2022 om 260 årsverk. I 2023 beregner vi at kommunene totalt har rapportert om 253 årsverk med erfaringskompetanse i tjenester til voksne. Fra 2019 til 2023 er det dermed en økning på 86 årsverk, eller 52 prosent.

Det er også spurt hvilken rolle de ansatte med erfaringskompetanse har i tjenestene, og denne fordelingen kan vi vise for perioden 2019 - 2023, men da kun som andel av de som svarer at de har ansatte med erfaringskompetanse det enkelt år. Det er små endringer, men vi ser en økning i andel som bidrar på systemnivå og i kontakt med brukerorganisasjoner og pårørende.

Under "Annet" nevnes det at erfaringskompetansen brukes i ulike aktivitetstilbud, dagsenter, arbeidstiltak, FACT, kollegaveiledning, selvhjelpsgrupper og i ulike kurs og treffpunkt/bålprat.

Figur 14.9      Prosent av kommunene/bydelen som rapporterer at de har ansatte med erfaringskompetanse/ brukererfaring etter hvilken rolle de har i tjenester til voksne. 2019, 2022 og 2023.

Til kommunene som svarte at de ikke har ansatt personell med erfaringskompetanse, spurte vi om de hadde planer om dette framover. Og det var 58 prosent av disse som svarte at de ikke har planer om det i 2023, mens 11 prosent svarte at de har planer om å ansette personell med erfaringskompetanse, se tabell 14.6. Omtrent hver tredje kommune som ikke har ansatte med erfaringskompetanse, er usikker på om de planlegger å ansette folk med erfaringskompetanse.

Tabell 14.6    Antall og prosent av kommunene som har svart på om de planlegger å ansette folk med erfaringskompetanse/-brukererfaring av de som ikke har det i dag, 2019 – 2023.

Av de 23 som har svart ja i 2023 er det 21 som oppgir en årsak, og 103 av de 122 som har svart nei har begrunnet det. Av de 67 som svarte at de ikke vet, er det 55 som har begrunnet svaret.

De som planlegger å ansette denne kompetansen, svarer at de ser behovet for dette og at de har tilbud der de planlegger at denne erfaringen skal inngå, for eksempel i lavterskeltilbud. Blant de som svarer nei, er det med begrunnelser at de ikke har økonomi til det, at de ikke har ledige stillinger og at det ikke er aktuelt på nåværende tidspunkt. Blant de som ikke vet om de har planer, svarer at dette ikke har vært diskutert, at det ikke er en lovpålagt stilling, at de ikke har økonomi til det og at de ikke vet om det er behov for det.

I 2021 var det 28 kommuner/bydeler (9 prosent) som svarte at de har erfarings-kompetanse/brukererfaring i tjenester til barn og unge innen psykisk helse- og rusarbeid, og i 2023 var det 38 kommuner/bydeler som svarte at de hadde slik kompetanse (11 prosent). Til sammen er det rapportert 48 årsverk, en økning fra 16 årsverk i 2021.

Figur 14.10    Prosent av kommunene/bydelene som rapporterer at de har ansatte med erfaringskompetanse/ brukererfaring (n = 38) etter hvilken rolle de har i tjenester til barn og unge. 2023.

Under "Annet" nevnes miljøarbeid og aktiviteter, deltar i driften av FACT Ung, nettverk og tverrfaglig team, barnevern, oppsøkende arbeid, besøke skoler og undervisning i skolen.

Det er 11 kommuner/bydeler som har svart at de har planer om å ansette personer med erfaringskompetanse i tjenester til barn og unge, mens 193 svarer nei og 107 svarer at de ikke vet om de har slike planer. Det er 83 prosent som har svart på disse spørsmålene, og det kan tyde på at det er en del som svarer bare på vegne av tjenestene til voksne. I 2024 vil vi forsøke å få etablert to kontaktpersoner i hver kommune/bydel, én for voksne og én for barn og unge. I noen kommuner kan dette være samme person.

Når kommunene blir bedt om å gjøre en egenvurdering på om de sikrer brukermedvirkning, er det 82 prosent av kommunene/bydelene som svarer at de i svært stor grad eller i stor grad sikrer brukermedvirkning for den enkelte bruker (individnivå), mens langt færre (34 prosent) svarer at de i samme grad sikrer brukermedvirkning på systemnivå i tjenesteutviklingen. Det er litt flere i store kommuner som svarer at de i stor grad sikrer brukermedvirkning enn små kommuner, men det er ikke systematiske forskjeller etter kommunestørrelse.

Det er 18 prosent som svarer at de i stor eller svært stor grad har samarbeid med lokale/regionale bruker- og pårørendeorganisasjoner, mens 39 prosent svarer at de i svært liten eller i liten grad har samarbeid med disse. Det er 11 prosent som oppgir at de i stor grad har kontakt med sentrale/nasjonale bruker- og pårørendeorganisasjoner, mens 55 prosent oppgir at de i svært liten eller i liten grad har samarbeid med disse.

På spørsmål om kommunen/bydelen på en systematisk måte har innhentet brukererfaringer innen psykisk helse- og rusarbeid i løpet av de siste 12 månedene som grunnlag for kvalitetsforbedring av tjenestene, svarte 45 prosent at de hadde det i 2023. Det er omtrent som i 2018.

I 2017 ble kommunene for første gang spurt om i hvilken grad de vil si at tjenestetilbudet i det kommunale psykisk helse- og rusarbeidet i deres kommune var recovery-orientert, og det samme spørsmålet ble stilt i årene etter. Med recovery-orientert menes det at tjenestene har fokus på bedringsprosesser, selvbestemmelse og selvstyring med personen i fokus. Det er en gradvis økning i andel som svarer i stor eller i svært stor grad fra 67 prosent i 2017 til 74 prosent i 2023.

I 2019 var det 27 prosent av alle kommunene som hadde ansatte med erfaringskompetanse/bruker-erfaring i psykisk helse og/eller rustjenester, og i 2023 er andelen kommet opp i 40 prosent. Andel kommuner som har ansatte med denne typen kompetanse er betydelig høyere blant store kommuner enn blant de mindre. I 2019 beregnet vi at det var 167 årsverk totalt i landet som ble utført av personer med erfaringskompetanse/brukererfaring og i 2023 beregnet vi 253 årsverk. Fra 2019 til 2023 er det dermed en økning på 86 årsverk, eller 52 prosent.

I 2021 var det 28 kommuner/bydeler (9 prosent) som svarte at de har erfarings-kompetanse/brukererfaring i tjenester til barn og unge innen psykisk helse- og rusarbeid og i 2023 var det 38 kommuner/bydeler som svarte at de hadde slik kompetanse (11 prosent). Til sammen er det rapportert 48 årsverk, en økning fra 16 årsverk i 2021.