Oppfølging av barn og unge

I proposisjon 121 (2018-2019) fremla den forrige regjeringen Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse 2019-2024. Målet med Opptrappingsplanen er at flere skal oppleve god psykisk helse og god livskvalitet, gjennom å introdusere en rekke helsefremmede, forebyggende og behandlende tiltak rettet mot barn og unge i alderen 0-25 år. Opptrappingsplanen er organisert i flere hovedmål, hvor omsorg og trygghet i oppveksten, tidlig innsats mot barn og unge som sliter med sin psykiske helse og kompetansefremmende forskning framsettes som hovedmålsetninger for planen. Ifølge en nullpunktsundersøkelse for Program for folkehelsearbeid ¹²⁰, rapporterte over 60 prosent av kommunene at psykiske helseplager blant barn og unge er deres største utfordring i folkehelse- og forebyggingsarbeidet, og kommunene har etterlyst mer kunnskap om hvilke verktøy og metoder som har effekt for psykisk helse i dette arbeidet. En forskningsbasert evaluering i regi av Folkehelseprogrammet (2017-2026), utvikling av nye indikatorer i Folkehelseprofilene og utvidelse av Ungdata, trekkes fram i Opptrappingsplanen som viktige tiltak, som svar på denne etterspørselen fra kommunen.

Barnevernsreformen trådte i kraft 1.1.2022.[1] Målene i reformen blir kun oppnådd gjennom endringer i hele oppvekstsektoren. Derfor blir barnevernsreformen i tillegg omtalt som en oppvekstreform. Den flytter mer ansvar til kommunene på barnevernsområdet. Reformen skal bidra til å styrke det forebyggende arbeidet og tidlig innsats, og fra og med høsten 2022 gis barn og unge som trenger koordinerte tjenester, rett til en barnekoordinator. Reformen er forankret i Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform). Innstillingen Innst. 354 L (2016–2017).

Bakgrunnen for reformen er at ansvaret for barnevernet er delt mellom stat og kommune, og at dette har ført til utfordringer:

• denne ansvarsdelingen har bidratt til utfordringer
• enkelte beslutninger tas langt fra brukerne
• uklare ansvarsforhold kan føre til uforutsigbarhet i tilbudet og samhandlingsutfordringer

Mål med reformen er:

• Kommunene skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging.
• Hjelpen skal bli bedre tilpasset barn og familiers behov.
• Rettsikkerheten til barn og familier skal bli godt ivaretatt.
• Ressursbruken og oppgaveløsningen i barnevernet skal bli mer effektiv.

Den nye Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033) presentert i Meld. St. 23 (2022-2023) har også flere resultatmål som handler om barn og unge. Blant annet skal barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager reduseres med 25 prosent i planperioden, andelen unge som blir uføre med psykiske plager og lidelser skal reduseres, ventetiden i spesialisthelsetjenesten skal ned for barn og unge, og barn og unge som henvises til psykisk helsevern skal få tilbud om vurderingssamtale for avklaring. I 2023 er følgende spørsmål om barn og unge tatt med i IS-24/8:

• I hvilken grad har kommunen/bydelen definert hvem som har ansvaret for behandling og oppfølging av barn og unge med psykiske plager og/eller lidelser?
• I hvilken grad har kommunen/bydelen et lavterskeltilbud for barn og unge som har psykiske plager og/eller lidelser?
• I hvilken grad har kommunen/bydelen tydeliggjort overfor innbyggerne hvem som har ansvar for oppfølging og behandling av barn og unge med psykiske plager og/eller lidelser?
• I hvilken grad er det etablert rutiner og praksis for tverrsektorielt samarbeid for barn og unge med psykiske plager og/eller lidelser (eksempelvis samarbeid mellom skolehelsetjenesten, helsestasjon, barnevern, skole og barnehage)?
• Har kommunen/bydelen en overordnet handlingsplan/strategi for arbeidet med utsatte barn og unge?
• Har kommunens/bydelens tjenester virksomme prosedyrer for når bekymringsmeldinger skal sendes til barnevern og politi?
• Hvilke tjenester i kommunen/bydelen er involvert i arbeidet med kartlegging, identifisering og oppfølging av unge med rusmiddelproblem?
• Er dere kjent med at det er innført Nasjonalt forløp for barnevern - kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus?
• Har kommunalt psykisk helse- og rusarbeid vært involvert i diskusjoner og planarbeid i forbindelse med barnevernsreformen som trådte i kraft 1. januar 2022?
  • Hvordan var dere involvert?
• Har kommunen/bydelen egen/egne barnekoordinator(er)?
• I hvilken grad samarbeider kommunalt psykisk helse- og rusarbeid med barneverntjenesten?
  • Beskriv eventuelle utfordringer i samarbeidet med barnevernstjenestene
  • Har dere forslag til hva som kan gjøres for å bedre samarbeidet mellom barnevernstjenestene og kommunalt psykisk helsearbeid?

[1] https://ny.bufdir.no/fagstotte/barnevern-oppvekst/barnevernsreformen/hva-er-barnevernsreformen/

Som vist i tabell 11.1 er det 73 prosent av kommunene som svarer at de i stor eller svært stor grad har definert hvem som har ansvaret for behandling og oppfølging av barn i målgruppen, en liten økning fra 66 prosent i 2022. Det er 6 prosent som svarer at de i liten eller svært liten grad har definert dette ansvaret i 2023, mot 9 prosent i 2022.

Tabell 11.1    Antall og andel som svarer på i hvilken grad kommunen/bydelen har definert hvem som har ansvaret for behandling og oppfølging av barn og unge med psykiske plager og/eller lidelser, 2021-2023.

Vi har analysert de som svarer i stor eller svært stor grad og finner ingen systematiske forskjeller etter kommunestørrelse eller fylke, og dette er som i 2022.

Om vi antar at de som har svart i svært stor eller stor grad har et lavterskeltilbud for barn og unge som har psykiske plager og/eller lidelser, er det 70 prosent av kommunene som har dette, se tabell 11.2. Videre kan svarfordelingen bety at 11 prosent ikke har et tilbud utover fastlegetilbudet og helsestasjon, mens 19 prosent har et tilbud som i noen grad er tilpasset målgruppen.

Tabell 11.2    Grad av lavterskeltilbud for barn og unge som har psykiske plager og/eller lidelser, 2021 og 2022.

Det er ingen systematiske forskjeller etter kommunestørrelse i 2023, men det er noen forskjeller mellom fylker, som består også når vi kontrollerer for kommunestørrelse. Bydelene i Oslo, kommunene i Viken, Rogaland og i Trøndelag har litt høyere andel med lavterskeltilbud enn de andre kommunene.  

Nær halvparten av kommunene/bydelene (49 prosent) svarer at de i stor eller i svært stor grad har tydeliggjort overfor innbyggerne hvem som har ansvar for oppfølging og behandling av barn og unge med psykiske plager og/eller lidelser, mens 34 svarer i noen grad. Det er 17 prosent som svarer at de i liten eller svært liten grad har tydeliggjort dette i 2023. Det er relativt små endringer i svarfordelingen fra 2021 til 2023.

Tabell 11.3    I hvilken grad har kommunen/bydelen tydeliggjort overfor innbyggerne hvem som har ansvar for oppfølging og behandling av barn og unge med psykiske plager og/eller lidelser, 2021 - 2022.

Det er ingen systematiske forskjeller i andel som svarer i svært stor grad eller i stor grad etter kommunestørrelse eller fylker i 2023.

Det er få kommuner som svarer at de i liten eller i svært liten grad har etablert rutiner for tverrsektorielt samarbeid for barn og unge med vansker eller lidelser, se tabell 11.4. Andel som svarer at de i stor eller svært stor grad har etablert slike rutiner og praksis har økt fra 59 prosent i 2018 til 71 prosent i 2022. Det er marginale endringer i svarfordelingen fra 2022 til 2023.

Tabell 11.4    Antall og andel kommuner etter i hvilken grad de opplever at kommunen/bydelene har etablert rutiner og praksis for tverrsektorielt samarbeid for barn og unge med vansker eller lidelser, 2018-2023.

Det er ikke betydelige forskjeller etter kommunestørrelse eller fylke i svarene på dette spørsmålet i 2023, som i 2022.  

I 2018 svarte 54 prosent av kommunene/bydelene at de har en overordnet handlingsplan/strategi for arbeidet med utsatte barn og unge, og i 2022 hadde denne andelen økt til 60 prosent og i 2023 var det 64 prosent som svarte at de har en slik overordnet handlingsplan/strategi. Det er systematiske forskjeller etter kommunestørrelse, se figur 11.1, men det er ikke fylkesforskjeller når vi kontrollerer for størrelsen på kommunene. Det er ikke stor variasjon mellom 2022 og 2023 når vi grupperer kommunene etter kommunestørrelse.

Figur 11.1      Andel kommuner/bydeler som svarer at de har en overordnet handlingsplan/strategi for arbeidet med utsatte barn og unge. Kommunestørrelse, 2022 - 2023.

I 2018 var det 15 prosent av kommunene som oppga at de ikke hadde virksomme prosedyrer for når bekymringsmelding skal sendes barnevern og politi. I 2019 hadde andelen sunket til ni prosent, og i 2020 og i 2022 var andelen åtte prosent. I 2023 er andelen 7 prosent, så det går sakte, men sikkert, nedover med antall kommuner som ikke har slike prosedyrer. Det er ingen systematiske forskjeller mellom kommuner av ulike størrelse eller i ulike fylker.

Det er også gitt anledning til å gi en åpen kommentar til spørsmålene om barn og unge, og der har noen oppgitt at de holder på å utarbeide en handlingsplan eller oppvekstplan, mens andre oppdaterer planer eller har innført BTI.

I 2022 og 2023 har vi tatt med et spørsmål om hvilke tjenester i kommunen/bydelen som er involvert i arbeidet med kartlegging, identifisering og oppfølging av unge med rusmiddelproblem.

Det er 298 kommuner/bydeler (80 prosent av alle) som har beskrevet hvilke tjenester dette er. Det som kommer frem, er en lang rekke tjenester:  

• Alle som arbeider med barn og unge jf. BTI-veileder.
• Helsestasjon og skolehelsetjeneste
• SLT-koordinator
• Legetjenester, fastleger, legevakt
• Utekontakter, ungdomskontakt
• Familieteam, barne- og familietjeneste
• Barnevern
• Ruskoordinator
• Folkehelsekoordinator
• NAV
• Politiet
• Kriminalitetsforebyggende rådgiver
• Psykisk helse- og rustjenester
• Fengselslege
• Barnehage
• Skole, sosiallærere
• Kommunepsykolog
• PPT
• Miljøterapeuter
• Omsorgsboliger
• Familiens hus
• Forebyggende helsetjenester
• RPH
• Fritidskonsulent/fritidsklubber/Fritidstilbud
• OBS-team
• Los-tjeneste/Los-koordinator
• Ung Data
• Flyktningetjeneste
• Lavterskel oppsøkende rusteam
• Lokalsamfunn
• Brannvesenet
• Koordinerende team barn og unge
• Ambulant team voksne
• Rop-tjenester
• Ung arena
• Ungdomsbase
• Stangehjelpa

Dette er det samme som kom frem fra samme spørsmål i 2022.

Det er 332 kommuner/bydeler (89 prosent) som svarer på spørsmålet om de er kjent med at det innføres et nasjonalt forløp for barnevern. Av disse er det 74 prosent som svarer at de er kjent med dette, og andelen er høyest blant de største kommunene (se figur 11.2). Det er ingen systematiske forskjeller mellom kommuner i ulike fylker.

Figur 11.2      Andel kommuner som svarer at de er kjent med at det er innført Nasjonalt forløp for barnevern - kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus, 2023.

Det er 331 kommuner/bydeler som har svart på spørsmålet (89 prosent), og 58 prosent av disse (n=192) har svart at kommunalt psykisk helse- og rusarbeid har vært involvert i diskusjoner og planarbeid i forbindelse med barnevernsreformen som trådte i kraft 1. januar 2022. Andelen er høyest i de største kommunene, se figur 11.3. I 2023 var det også noen systematiske forskjeller mellom fylker (se figur 11.4), der særlig få av kommunene i Troms og Finnmark har vært involvert.

Figur 11.3      Prosent av kommunene/bydelene som svarer at kommunalt psykisk helse- og rusarbeid har vært involvert i diskusjoner og planarbeid i forbindelse med barnevernsreformen som trådte i kraft 1. januar 2022. Kommunestørrelse, 2023.

Figur 11.4      Prosent av kommunene/bydelene som svarer at kommunalt psykisk helse- og rusarbeid har vært involvert i diskusjoner og planarbeid i forbindelse med barnevernsreformen som trådte i kraft 1. januar 2022. Fylke, 2023.

Det er også tatt med et spørsmål om hvordan de var involvert. Det er 169 som svarer på hvordan de var involvert, og her kommer følgende frem:

• Deltakelse på møter (informasjonsmøter/personalmøter, tverrfaglige samarbeidsmøter etc.)
• Deltakelse i arbeidsgrupper
• Deltakelse i planarbeid
• Ledere for psykisk helse – og rusarbeid samarbeider med ledere for barnevern
• Gjennom diskusjoner
• Gjennom høringsrunder
• Gjennom ulike prosjekter

Det er også spurt om kommunen/bydelen har egen/egne barnekoordinator(er), og det er 339 kommuner/bydeler som har svart på dette (91 prosent). Av disse, er det 65 prosent som svarer at de har egen barnekoordinator, se tabell 11.5. Dette er en stor økning fra 2022, da andelen var 35 prosent.

Tabell 11.5    Antall og prosent av kommunene som svarer på om de har egen/egne barnekoordinator(er), 2022 - 2023.

Det er betydelige forskjeller mellom kommuner av ulik størrelse, og mellom fylker, også når vi kontrollerer for størrelse.

Figur 11.5      Prosent av kommunene som svarer at de har egen/egne barnekoordinator(er). Kommunestørrelse, 2022 og 2023

Figur 11.6 Prosent av kommunene som svarer at de har egen/egne barnekoordinator(er). Fylke, 2022 og 2023.

Fra 2021 det også tatt med et spørsmål om samarbeid med barneverntjenesten og tabell 11.6 viser at de fleste svarer at de i noen grad samarbeider med barneverntjenesten (53 prosent) og 35 prosent svarer at de i stor, eller i svært stor grad samarbeider i 2023. Det er 11 prosent som svarer at de i liten eller svært liten grad samarbeider med barneverntjenesten i 2023. Svarfordelingen er relativt lik i 2023 og 2021, men det er noen færre som svarer i svært liten grad.

Det er ingen systematiske forskjeller etter kommunestørrelse, men det er noe fylkesvariasjon, se figur 11.7 og det er særlig mange kommuner i Rogaland som svarer at de i stor eller svært stor grad samarbeider med barnevernet, mens andelen er lavest blant kommunene i Innlandet (14 prosent).

Tabell 11.6    Antall og andel kommuner/bydeler etter grad av samarbeid med barneverntjenesten, 2021 - 2023.

Figur 11.7      Andel kommuner som svarer at de i stor eller svært stor grad har samarbeid med barnevernstjenesten. Fylke, 2023.

Det er også gitt anledning til å beskrive utfordringer i samarbeidet med barnevernet, og 152 kommuner/bydeler har skrevet inn en kommentar. Der kommer blant annet følgende utfordringer frem:

• Det er en utfordring hvem som skal hjelpe barn over 16 år som ikke ønsker hjelp selv.
• Vanskelig å oppå kontakt med barnevernet, mye sykefravær og høy turnover
• Lite dialog. Barnevernstjenesten oppleves som lukket og lite tilgjengelig.
• Taushetsplikt, utfordrende å få til et samarbeid når det ikke foreligger et samtykke
• Barnevern deltar i få kommunale samarbeidsfora
• Relasjon til brukere ødelegges om de tar kontakt med barnevern
• Ansvarsfordelingen er vanskelig
• Lite tid til samarbeid om å utarbeide gode rutiner.
• Høy turnover i barnevernet gir dårlig tilgjengelighet og sårbare tjenester
• Utfordringer med interkommunalt barnevern når det er store avstander
• Barnevernet arbeider i liten grad forebyggende
• Får ikke tilbakemeldinger fra barnevern til bekymringsmelder om saken blir fulgt opp eller avsluttet.
• Barnevernet tar i liten grad kontakt med helsestasjon – og skolehelsetjeneste
• Barnevernet innhenter informasjon heller enn å dele informasjon
• Det kan ta lang tid fra bekymringsmelding blir meldt til tiltak blir gjennomført
• Foresatte ønsker ikke samarbeid med barnevern.

Det er i tillegg spurt om de har forslag til hva som kan gjøres for å bedre samarbeidet mellom barnevernstjenestene og kommunalt psykisk helsearbeid. Det er skrevet inn 124 forslag og disse handler om:

• Etablere faste møtearenaer
• Felles kompetanseheving, med rom for drøfting og erfaringsutveksling.
• Å kunne snakke mer åpent i ulike saker og drøfte hva som vil være gode tiltak uten at det må sendes bekymringsmelding.
• Omforent praksis av hva som ligger i avvergeplikten og meldeplikten.
• Tettere samarbeid i enkeltsaker og på systemnivå. En dør inn til Familiens hus
• At fullmaktsrutiner som gir barnevernet mulighet til å kontakte andre tjenester innarbeides som en del av det systematiske arbeidet til barneverntjenesten.
• Barnevernet må delta i forebyggende arbeid
• Mer kunnskap om hverandres tjenester og tiltak
• Tettere systematisk samarbeid mellom helsestasjon og barnevernet

Det er 73 prosent av kommunene som svarer at de i stor eller svært stor grad har definert hvem som har ansvaret for behandling og oppfølging av barn i målgruppen, og 6 prosent som svarer at de i liten eller svært liten grad har definert dette ansvaret i 2023.

70 prosent av kommunene oppgir å ha et lavterskeltilbud for barn og unge som har psykiske plager og/eller lidelser, men det er usikkert hva som er inkludert her. Noen steder kan for eksempel fastlegen være vurdert som et lavterskeltilbud, eller at helsesykepleier er på skolene én dag hver 14. dag.

Halvparten av kommunene/bydelene (49 prosent) svarer at de i stor eller svært stor grad har tydeliggjort overfor innbyggerne hvem som har ansvar for oppfølging og behandling av barn og unge med psykiske plager og/eller lidelser, mens 34 prosent svarer i noen grad. Det er 17 prosent som svarer at de i liten eller svært liten grad har tydeliggjort dette i 2023.

Det er få kommuner (seks prosent) som svarer at de i liten eller i svært liten grad har etablert rutiner for tverrsektorielt samarbeid for barn og unge med vansker eller lidelser. Andelen som svarer at de i stor eller svært stor grad har etablert slike rutiner og praksis har økt fra 59 prosent i 2018 til 72 prosent i 2023.

I 2018 svarte 54 prosent av kommunene/bydelene at de har en overordnet handlingsplan/strategi for arbeidet med utsatte barn og unge, og i 2023 er denne andelen 64 prosent.

I 2018 var det 15 prosent av kommunene som oppga at de ikke hadde virksomme prosedyrer for når bekymringsmelding skal sendes barnevern og politi og i 2023 var andelen sunket til syv prosent.

I 2021 var det 38 prosent som svarte at de var kjent med at det innføres pakkeforløp for barn og unge i barnevern, og i 2023 var andelen 74 prosent.

Det er også med et spørsmål om kommunalt psykisk helse- og rusarbeid har vært involvert i diskusjoner og planarbeid i forbindelse med barnevernsreformen som trådte i kraft 1. januar 2022, og 58 prosent oppgir at de har vært involvert. Dette har typisk være deltakelse i ulike møter, arbeidsgrupper, i planarbeid, diskusjoner, høringsrunder og i ulike prosjekter. 

I 2022 var det 35 prosent av kommunene/bydelene som svarer at de har egen barnekoordinator på nasjonalt nivå, og i 2023 var andelen kommet opp i 65 prosent. 

Det er 35 prosent av kommunene/bydelene som oppgir at de i stor eller svært stor grad samarbeider med barneverntjenesten, mens 11 prosent svarer at de i liten eller svært liten grad samarbeider med barneverntjenesten i 2023. For å øke og forbedre samarbeidet foreslår de kommunale psykisk helse- og rustjenestene for eksempel å etablere faste møtearenaer og felles kompetansehevingstiltak.